Intet angrep på fagbevegelsen
Stein Stugu (Rødt) hevder at Bærum kommune og politikerne går til angrep på fagbevegelsen (Budstikka 20. januar). Det er et konstruert fiendebilde som ikke passer med faktum. Bakgrunnen er følgende: Det rødgrønne flertallet på Stortinget har valgt å endre inntektssystemet for kommunen slik at kommuner som Oslo, Asker og Bærum får beholde mindre av sine skatteinntekter.
De har samtidig valgt å redistribuere disse inntektene til andre kommuner, og interessant nok har 231 av disse kommunene allerede større inntekter per innbygger enn Bærum.
Underlig, men det skal jeg la ligge i denne omgangen.
Kommunedirektøren har beregnet at Bærum mister cirka 750 millioner kroner. Det gir konsekvenser for Bærum. Det er umulig å spare store beløp uten at det får konsekvenser for lønnsbudsjettet.
Som en veldig liten del av besparelsene har kommunedirektøren besluttet å redusere frikjøpet av hovedverneombud fra syv til fire og siden tre.
Kommunedirektøren har lagt Bærum på nivå med andre sammenlignbare kommuner. Dette har vært drøftet med de tillitsvalgte. Saken har vært til behandling fire ganger i hovedarbeidsmiljøutvalget.
Rødt ønsket at denne avgjørelsen skulle omgjøres, og det er et helt legitimt og ærlig synspunkt.
Saken var til behandling i samarbeidsutvalget. En av representantene der er en av dagens syv hovedverneombud som ikke lenger vil være frikjøpt. Så hun blir direkte berørt av vedtaket og får en særlig ulempe av vedtaket. Derfor var hun inhabil i behandling av saken.
Dersom Fagforbundet hadde stilt med sin ordinære representant, så ville ikke situasjonen oppstått. Så det er åpenbart at inhabiliteten ikke skyldes kommuneadministrasjonen eller politikerne.
Det er også soleklart at dette ikke er et angrep på fagbevegelsen. Representanten var inhabil i henhold til forvaltningsloven.
Stugu hevder at det er et grovt misbruk av habilitetsbestemmelsene. Det var det ikke.
Stugu hevder at den inhabile representanten burde få delta fordi vedkommende kjente saken best. Kjennskap til saken omgjør ikke en habilitetsvurdering dersom man er part i saken eller vedtaket representerer en særlig ulempe. Det vil stort sett alltid være tilfelle at en som er inhabil har god kjennskap til saken.
Stugu fremstiller det som om flertallet nektet saken behandlet i hovedarbeidsmiljøutvalget. Saken hadde allerede vært til behandling der fire ganger. Det forslaget Stugu fremmet i møtet, og som han behendig ikke nevner i sitt leserinnlegg, var at han foreslo at kommunedirektøren ikke kunne iverksette beslutningen uten at enighet oppnås.
Det ville i praksis gi alle i hovedarbeidsmiljøutvalget vetorett. Slik fungerer ikke hovedarbeidsmiljøutvalget. Slik fungerer heller ikke driften av en kommune. Men det er ikke et angrep på fagbevegelsen, det er å følge de lover og retningslinjer som gjelder.
Samarbeidsutvalget er et rådgivende organ hvor tillitsvalgte og politikere drøfter kommunens rolle som arbeidsgiver. Det er lang tradisjon i Norge å drøfte forslag og avgjørelser.
Medbestemmelse til ansatte følger av hovedavtalen og reglene i arbeidslivet. Sammensettingen av besluttende organer følger valgresultat. Dette er det som er de demokratiske prinsippene, og de tjener oss vel.
