Skal staten ha all makt i strandsonen?
Regjeringen vurderer å frata kommunene ansvaret for strandsonen. Dette er ett av forslagene fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i arbeidet med ny tiltaksplan for Oslofjorden. Han mener at kommunene gir for mange dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen – og at kommunene praktiserer regelverket ulikt. Regjeringen – og Arbeiderpartiet – vil derfor at staten ved Statsforvalter skal overta styringen av strandsonen, innføre byggeforbud, eller gi kommunene strengere rammer.
Vi er alle bekymret for tilstanden i Oslofjorden. Innsatsen må økes. Derfor er det bra at arbeidet med å rydde opp er i gang. Til våren kommer en ny Oslofjordplan hvor det skal vurderes en rekke nye tiltak og innstramminger av reglene for jordbruk, fiskeri, avløp – og altså kommunenes arealforvaltning rundt Oslofjorden.
En rapport fra Miljødirektoratet peker på utfordringen ved at kommunene behandler byggesaker og dispensasjoner ulikt. (Aftenposten 3.12.25)
Vi har allerede en strandlov som legger svært kraftige begrensninger på nye tiltak i strandsonen. Som i alle andre saker kan kommunene gi dispensasjon i særskilte tilfeller.
Selvsagt kan praktiseringen av regelverket variere noe fra kommune til kommune. Det er noe av styrken i lokaldemokratiet. Lokale forhold og vurderinger må spille inn. Dette er en dårlig begrunnelse for å frata kommunene ansvaret.
Ifølge regjeringen er det gitt færre dispensasjoner de siste par årene; ca. 60 per år – i et område hvor det bor 1,8 millioner mennesker. Hva dispensasjonene gjelder gis det ingen oversikt over. Det kan for eksempel være en kajakklubb som trenger en ny brygge for å utvide kapasiteten tilpasset økt interesse og en voksende befolkning. En brygge må nødvendigvis ligge i sjøen. Eksempelet er fra Bærum.
En ny kajakkbrygge reduserer ikke befolkningens tilgang til sjøen – tvert imot. I Bærum er vi stolte av å ha god tilgang til sjøen og kyststi langs nær 70 prosent av strandlinjen. Til sammenligning er ca. 30 prosent av strandlinjen i Indre Oslofjord tilgjengelig for allmenheten.
Dersom regjeringen gjør alvor av å frata kommunene ansvaret for strandsonen og legge det til Statsforvalter, vil det være en alvorlig mistillit mot kommunene og en svekkelse av lokaldemokratiet.
Allerede i dag har Statsforvalter full mulighet til å overprøve kommunenes vedtak ved at alle dispensasjonsvedtak og klagesaker går til Statsforvalter for endelig avgjørelse.
Mens kommunenes politiske diskusjoner og vedtak foregår i full offentlighet – for åpent TV-kamera, så foregår saksbehandlingen hos Statsforvalter på lukkede kontorer.
Regjeringen bør heller spille på lag med kommunene og samarbeide om tiltak og praktisering, fremfor å frata kommunene ansvaret. Det vil gi økt engasjement og de beste resultater. Er det enkelte kommuner som ikke bidrar, så har regjeringen og Statsforvalter nok av virkemidler til å følge opp.
Dersom regjeringen ikke har tillit til kommunene, har vi et stort demokratisk problem.
