Tanker etter et budsjettframlegg

Vi har en del utfordringer som skyldes at pengesekken ikke er stor nok. Da er det også slik at vi ikke klarer å levere alle tjenester på en slik måte som vi gjerne ville.

Alle behovsøkninger i 2019 må tas innenfor rammen. Vi har det vi har, og vi må gjøre det beste ut av midlene.

På et tidligere kommunestyremøte lurte Thorleif Robberstad på om vi hadde nådd smertegrensen når vi driver grunnskolen mye rimeligere enn landsgjennomsnittet. Kjekt er det da å registrere at Gjesdal er i beste enden av dem som fullfører vgs i løpet av 5 år. (bedre enn alle de andre Jærskolene)

Å imøtekomme alle ønsker er nok ikke mulig, samme hvor mye midler vi har. Men det er trist og det går inn på oss, når vi hører om enkeltpersoner og familier som nesten går oppløsning når det er noe ekstra som tynger.

At det ikke er lett for våre ansatte som møter disse i førstelinjen forstår jeg svært godt! Forventningene er ofte mye større til kommunen enn vi klarer innfri.

Det er dyrt å være «fattig». Vi er ofte på etterskudd. Tidlig innsats på alle plan, enten det er til barnet i barnehagen, i småskolen eller til 70/80-åringen som plutselig trenger ei ekstra hånd å holde i.

Vi vet at mange jobber med forebyggende tiltak. Men alt dette skulle vi hatt mer av. Ofte at det er bare reparasjonstiltak vi klarer å sette inn. Det blir dyrt i lengden.

Vi har gjort vedtak om at Gjesdal kommune skal være friluftskommune. Men jeg skulle ønske at vi hadde sett flere gode friluftseksempler. Det er flott at flere klasser og skoler nå er bevisste på aktivitet ute og bruk av naturen. Forskning viser at dette gir resultater. Det er som et kinderegg, resultater i form av bedre læring, bedre klassemiljø og ikke minst, bedre helse på sikt.

Vi er kommet i gang med tilbud om gåturer, trimturer og aktivitet for de i den andre enden av aldersskalaen også. Jeg skulle gjerne sett i budsjettet at vi var kommet enda lenger.

Alt dette handler ikke først og fremst om penger. Det handler like mye om å kunne prioritere innenfor det vi har. Vi har hørt eksemplet om han som var ensom og trengte en besøksvenn/turvenn. Han ble en turvenn og en ressurs for andre. Slike eksempler trenger vi flere av.

Det kan nok være et ressursspørsmål om en kan gå en tur fra ÅBOAS og ned til endene ved elva sammen, pleier eller hjelper og beboere. Men jeg er også overbevist om at dersom vi kunne fått til det, så ville flere vært friskere lengre.

Det skal ofte så lite til. Men jo sykere og mer pleietrengende våre beboere på institusjon er, jo tyngre og vanskeligere er det for våre ansatte.

Vi har en fantastisk stab av frivillige i frivilligsentralen. Alt kan selvfølgelig ikke løses med hjelp derfra, men kanskje noe mer. De som engasjerer seg i frivillig arbeid, opplever at de får mer enn de gir.

Vi vet at eldrebølgen kommer for fullt. Kurven for flere eldre stiger til værs. Da må vi tenke helt nytt i forhold til omsorg både på kort og lang sikt. Vi vil ikke klare å møte denne bølgen med å utvide med flere og flere heldøgnsplasser.

Derfor ser vi fram til strategisk plan for eldreomsorg «Leve hele livet» som legges fram i januar 2019.

De fleste eldre ønsker å bo hjemme og klare seg selv lengst mulig. Derfor er det viktig med større innsats på hverdagsrehabilitering. Det vil også lette på trykket på heldøgns omsorgplasser.

Jeg savner imidlertid noen flere små tiltak som ikke koster så mye. Noe er gratis også, for eksempel at enslige som bor hjemme kan få et besøk i ny og ne, en turvenn eller bare et besøk og kaffedrøs. Dette vil være hjelp til selvhjelp – det skaper trygghet og gjør det er lettere å bo alene hjemme.

Kanskje skulle vi som noen andre kommuner, invitere oss hjem til de som fyller 75 år og spørre hva de tenker om framtiden sin.

Den sommeren vi hadde nå, viste med all tydelighet hva et flott sentrum gjør. Et yrende liv og en magnet på folk som kom for å handle. Et yrende liv i den kanalen som for få år siden, kanskje så sent som i fjor, var fra noen et sukk og stønn om å kaste bort kommunale kroner.

Vi må fortelle hvorfor det er viktig å investere i sentrum. Dette er utgifter til inntekts ervervelse. Innbyggere trivs. Der besøkende trivs, vil de komme igjen og gjerne slå seg til slik at vi får flere gjesdalbuer. Det er en krevende oppgave å selge et godt budskap. Nye måter å kommunisere på har gjort det enda mer krevende..

Folk som søker nye bosted, ønsker seg et sted med gode tjenester, gode muligheter for å oppleve kultur, drive med idrett og friluft. I så måte har vi alle forutsetninger for å være en attraktiv kommune å bo i. Satsingen på kultur i Veveriet og bygging av idrettshall er gode eksempler på kvalitetsbygging som vi applauderer.

Men det kan være krevende å fortelle alle at det som er godt for Ålgård, det er godt for resten av Gjesdal også. En utfordring er det også at alle må oppleve at Gjesdal strekker seg lengre sørover og østover enn til Vaulabrua.

I en annen forsamling sies det: så ble de stående disse tre……

Mine tre er: Satse forebyggende, reparere det vi må og bygge opp en stolthet av det å bo i Gjesdal.