Søk

Velkomstklasser for innvandrerbarn

Med økt tilflytting av minoritetsspråklige familier, ønsker vi nå en tydeligere satsing på å bedre integreringen av barna og familiene.

Det finnes få føringer fra statlig hold om hvordan kommunene bør organisere opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever. Utdanningsdirektoratet åpner for ulike løsninger og det er opp til skoleeier å ta avgjørelsen om organiseringen av den særskilte tilrettelagte språkopplæringen. Ifølge Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) kan det være en utfordring å få dannet faste grupper som er homogene i forhold til nivå i norsk.

 

Barn tilegner seg et nytt språk relativt raskt, og vi mener de har mest utbytte av å delta i ordinær undervisning på den skolen de sogner til og på trinnet de aldersmessig tilhører, der det også gis særskilt norskopplæring. Barn lærer utrolig mye gjennom lek. For barn helt opp til 5.-6. klasse har språket bare delvis betydning for leken. Kroppsspråket og leken forøvrig med norske barn gjør at de gjennom lek lærer norsk bare på noen få måneder, og er klar til en hverdag med norsk språk etter svært kort tid. 

 

Noen barn er i velkomstklasse i Hamar i opptil 2 år før de overføres til den skolen de egentlig sogner til. På de to årene har mange knyttet bånd som dermed må kuttes, for da må relasjoner til nye klassekamerater etableres ved en ny skole. Med økt tilflytting av minoritetsspråklige familier, ønsker vi nå en tydeligere satsing på å bedre integreringen av barna og familiene.

 

Velkomstklassene har lite av foreldreinvolvering med andre norske foreldre. Det er viktig at foreldrene deltar på en del av aktiviteten i de norske klassene, slik at man fort kommer inn i den norske kulturen der involvering og dugnadsånd står sterkt i både skole og i fritidsaktiviteter. Da har vi plutselig en felles arena, der det er mye enklere for både norske og utenlandske foreldre å snakke sammen. Uten en slik felles arena er det veldig vanskelig å bli kjent. I Norge er en av bærebjelkene i skolen et godt hjem-skolesamarbeid. Vi mener at ordningen med velkomstklasser ikke er den best egnede når det gjelder å få de minoritetsspråklige foreldrene på banen. Mange kommer fra land der tradisjonen er at alt vedrørende skole er skolens ansvar alene. Ved å ha barna i ordinære klasser, finner man fort ut av at slik er det ikke i norsk skole.

 

Etter mange år med velkomstklasser i Hamar kommune på Prestrud, Ridabu og Børstad, har Hamarskolen utviklet svært god kompetanse på området. Faglige nettverk på tvers av skoler i hele Hamarskolen vil kunne sikre enda bedre integrering. Tilpasset opplæring med pedagogisk forsterkning bør derfor utføres på de skolene som elevene sogner til.