Kulturminner selges for å bevares
Allerede i 2012 ble det besluttet at Åker gård skulle selges. Likevel kommer det som en overraskelse på ordføreren i Hamar at Statsbygg nå har lagt den ut for salg.
En kulturhistorisk skandale, kaller han salget, i samme setning sier han det selges alt for dyrt. Ordførerens parti, By og bygdelista (BBL), sa i 2012 at de ikke er interesserte i å kjøpe Åker gård, og dermed øke kommunens eiendomsportefølje. Hva har forandret seg?
Kongsgården
Åker gård er en av de eldste gårdene i Hedmark. Gården var et maktsentrum både politisk, økonomisk og religiøst frem til om lag år 1100. Det er gjort mange rike arkeologiske funn i området. Opp gjennom tiden har Åker gård hatt ulike roller, det sies at den må ha vært en kongsgård og tingsted for store deler av Innlandet. I 1947 ble gården solgt til forsvaret, som brukte det helt til det ble overtatt av statsbygg i 2005. Det er ingen tvil om at gården har en historie verdt å ta vare på.
Ordfører Einar Busterud er redd for at gården skal havne i private hender. Hvorfor det skulle være negativt vites ikke. Gården har vært eid av private, vært vedlikeholdt, drevet og tatt vare på i mange år, frem til den ble overtatt av Forsvaret. Staten har forsøkt å drifte gården, få inn statlige leietakere, uten hell. Blant annet utredet man om Åker gård kunne benyttes til et senter for arkiv, bibliotek og museum. Men det viste seg å ikke være egnet til dette formålet heller.
Kommunens oppgaver
Det er store kostnader forbundet med restaurering og å gjenskape det som har vært. I tillegg kommer kostnader til utredninger for videre bruk og drift. Dette er ikke kostnader Hamar kommune kan ta på seg – dette er ikke virksomhet Hamar kommune skal drive med. Hamar kommune må prioritere våre viktigste oppgaver barnehager, skole og velferd.
Vi har nok av gode eksempler på at gamle ærverdige gårder har blitt tatt vare på av andre enn stat og kommune, blant andre Reins kloster og Lade Gård. Begge stedene drives svært godt og har vært restaurert og vedlikeholdt. Det historiske er tatt vare på og eierne er mer enn stolte av hva de har fått til og hvordan de har bevart stedene.
Uavhengig av hvem som er eier av gårder som regnes som kulturminner er de pliktige til å følge norsk lov. Kulturminneloven skal sikre kulturarven vår. Loven gir anvisninger på hvordan kulturminnene skal vernes, de plikter og rettigheter eierne har, og angir straffeutmålinger ved påført skade.
Det forundrer meg at politikere, som Annette Trettebergstuen (Ap) og Einar Busterud (BBL) plutselig nå er opptatt av å ta vare på Åker gård. Hvor var engasjementet og den kritiske retorikken alle årene Åker gård har forfalt? Jeg kan tenke meg flere grunner og en av dem baserer seg på ”public choice-teorien”. Teorien sier i hovedsak at politikere ikke er bedre mennesker enn for eksempel næringslivsledere. Alle er påvirket av en eller annen form for egeninteresse, enten det er å tjene penger eller å bli gjenvalgt, og beslutningene som fattes, er preget av det.
Ivareta norsk kulturhistorie
Eiere av kulturminner bør være opptatt av å ivareta historie og kultur. Dessverre har ikke det offentlige klart å ta vare på Åker gård slik den fortjener. Det er en helt riktig avgjørelse å nå legge gården ut for salg. Nye eiere vil ha interesse av å ta vare på stedet, de vil ha planer for hvordan de best skal ivareta historie og kultur. Å kjøpe et sted som Åker gård er aldri et impuls-kjøp, slik ordføreren i Hamar nå legger opp til. Et slikt kjøp krever større involvering og strategier for en kjøper.
Private eiere forsøker å skape verdier ved å jobbe smartere og tenke nytt. De bør også kunne eie kulturminner. Det vil gi bedre forvaltning, og den kulturhistoriske verdien sikres gjennom statlige reguleringer. Det er ingen grunn til å tro at Hamar kommune vil klare å restaurere, vedlikeholde og drive Åker gård noe bedre enn staten har gjort frem til nå. Kulturminnene og kulturmiljøene skal sikres for ettertiden. Det er viktige ressurser som kilde til kunnskap og opplevelser, for utvikling av lokalsamfunn og for verdiskapning for næringslivet. Debatten er allerede sterkt preget av symbolikk og følelser – som den evige arvesølvdebatten. Det er ikke slik at gården pakkes sammen og sendes til utlandet.
Det er ikke et likhetstegn mellom offentlig eierskap og best mulig ivaretakelse av kulturminner – det er Åker gård et godt eksempel på. Hele Røros er et eksempel på det motsatte, der private eiere har klart å ivareta norsk kulturarv og historie på en utmerket måte. Åker gård representerer ikke bar fortiden, men på et vis også fremtiden. Om vi utnytter den riktig, kan den bli en ressurs, blant annet i fremtidig utvikling av Hamar som by – vi tar med oss det beste av det historiske og det eksisterende inn i fremtiden.