Når vi alle profitterer
Med forakt har Rødt, etter hvert med AP, SV og SP i skjønn harmoni, refset mange landsmenn for å ta ut profitt. Begrepet er i blitt like følelsesladet som Monstermaster ble.
Store norsk leksikon (SNL) forteller at: «Profitt betyr utbytte eller pengefortjeneste. Tidligere betydning var fordel.» Videre forteller samme kilde at: «Profittere, dra fordel av, ha nytte av (profittere på noe).” Dette gjelder oss alle i overført betydning. Vi profitterer av å jobbe – det har vi fordel av gjennom å tjene penger. Vi profitterer også av å gå på skolen. Det har vi nytte av – gjennom å tilegne oss kunnskap.
SNL forteller også: «Profitør, en som skaffer seg uberettiget profitt (f.eks. krigsprofitør).»
At Rødt og SV misliker investorer overrasker ikke. At AP også gjør det overrasker litt mer. Dersom en profitt er uberettiget må det bety at den er ulovlig. Det holder ikke å mislike at noen investerer egne penger og forventer avkastning for innsatsen. Dette er ikke uberettiget.
Aktører som nå gjerne omtales som profitører, er ikke noe annet enn folk som forventer avkastning på investert kapital. Det er lite hyggelig å se at folk som leverer avtalte tjenester til avtalte betingelser omtales på den måten. De er samarbeidspartnere og ikke profitører. De er i stor grad grunnlaget for hele vår økonomi og vår velferdsstat.
Enda mer skremmende er det å se hvordan profitørbegrepet stadig brukes om nye grupper. Det begynte smått med barnevern, så kom private skoler, nå er det leverandører av omsorgstjenester.
En del snakker om renovasjon. Når vil profitør-begrepet bli brukt om private rørleggere, elektrikere, byplanleggere og landskapsarkitekter som leverer tjenester til det offentlige?
Det som ville vært uberettiget er å tilrane seg midler utenfor demokratisk kontroll eller på andre måter å konfiskere privat eiendom. Som vi for eksempler har sett i Venezuela, gamle Sovjetunionen, Nord – Korea og andre samfunn som med forakt snakker om profitt, kapitalisme og fritt marked.
Det er helt greit at partier som er tilhenger av sosialismen, i motsetning til tilhengere av kapitalismen og liberalismen, har et negativt syn på frie markeder (hvor det er privat eiendomsrett på produksjonsmidlene), ettersom de anser dem å skape skiller mellom rike og fattige.
De bør likevel holde seg for gode til å sette likhetstegn mellom lovlydige investorer, samarbeidspartnere for kommunen og krigsprofitører.
