Isfjellet som ikke smelter

En ny rapport avdekker hvordan mennesker utsatt for psykisk vold sviktes av hjelpeapparatet. Bodil Stensrud, leder av Agder Høyres Kvinneforum, nekter å tie.

Straffelover kan for mange virke som tørre og lite engasjerende. Ofte spør vi oss hvorfor vi har så mange lover når de tilsynelatende sjelden blir brukt. Samtidig er det mange som ikke vet at psykisk vold faktisk er straffbart.

30. september ble rapporten «Volden ble kalt konflikt» publisert av Foreningen mot psykisk vold. Det er tung og krevende lesning, men også en rapport som setter søkelyset på hvordan vi som samfunn svikter mennesker som blir utsatt for psykisk vold.

Hele 1104 personer deltok i undersøkelsen. Ti prosent var menn. Historiene er forskjellige, men fellestrekkene er slående: Det mest alvorlige funnet er kanskje mangelen på kunnskap og forståelse hos dem som skal hjelpe. Personene som deltok i undersøkelsen, hadde i gjennomsnitt vært i kontakt med 7,5 ulike hjelpeinstanser. Likevel peker mange på krisesentrene som de som gir best hjelp. Der finnes kompetansen, forståelsen og støtten som voldsutsatte trenger.

I de fleste sakene er det barn involvert. Rapporten viser at barn altfor ofte ikke blir spurt, lyttet til eller tatt på alvor.

Tallene er urovekkende:

👉 69 prosent har utviklet angst eller uro.

👉 63 prosent opplever fysiske reaksjoner som kvalme, hodepine og magesmerter.

👉 57 prosent får søvnproblemer.

👉 44 prosent sliter på skolen.

Jeg blir oppriktig lei meg og sjokkert over at vi ikke i større grad klarer å ta tak i problemer som rammer barn så hardt. Men det er ikke bare barna som lider. Rapporten viser at 51 prosent av mennene har hatt selvmordstanker eller gjort selvmordsforsøk.

Listen over fysiske og psykiske belastninger er lang. Blant kvinnene oppgir hele 71 prosent at de har vært sykmeldt, hatt langvarig sykefravær eller blitt uføretrygdet som følge av belastningene. Dette er rett og slett ikke holdbart. Vi svikter altfor mange.

En alvorlig tankevekker

Psykisk vold kan sammenlignes med et isfjell. Det vi ser på overflaten, er bare en liten del av virkeligheten. Den største og mest alvorlige delen ligger skjult under vann. Nettopp derfor er det avgjørende at ansatte i hjelpeapparatet har nødvendig kunnskap og kompetanse. Dessverre viser rapporten at denne kompetansen ofte er mangelfull.

For den som er utsatt for vold, blir belastningen enda større når hjelpeapparatet ikke forstår eller ikke tror på det som blir fortalt. Å bli møtt med bagatellisering eller få opplevelsen omtalt som en «konflikt» er ikke hjelp.

Jeg anbefaler alle å lese rapporten. Jeg tror mange, i likhet med meg, vil få seg en alvorlig tankevekker. For sannheten er at vi alle kjenner noen. Kanskje flere enn vi tror. Altfor ofte blir den voldsutsatte stemplet som psykisk syk eller vanskelig. Dermed blir utfordringene deres brukt som en forklaring på eller unnskyldning for voldsutøverens handlinger.

Høyre ønsker å styrke samarbeidet mellom politi og andre fagmiljøer for å sikre bedre informasjonsflyt mellom offentlige tjenester og gi bedre beskyttelse til voldsutsatte. Det er verdt å merke seg at psykisk vold kan straffes med fengsel i inntil seks år, blant annet etter straffelovens paragraf 251, 262 og 263.

Vold i nære relasjoner og psykisk vold er temaer mange vegrer seg for å snakke om. Kanskje fordi de fortsatt er tabubelagte. Nettopp derfor kommer jeg aldri til å tie.