Politikk skal tåle uenighet – ikke hets
Hets og ufine kommentarer skremmer folk fra politikken. Vi har selv blitt kalt udugelige og en skam for partiet. Likevel trenger vi flere kvinner som tør å engasjere seg.
Av Kristin Surlien, Kristin Ørmen Johnsen og Victoria Elisabeth Cavallini Fevik
Kronikken ble først publisert i Drammens Tidende
Mange trekker seg unna politikken. Vi får ofte høre at politiske møter er lange og kjedelige, og debatter kan være krevende og ubehagelige. Netthets og ufine kommentarer er også blitt en del av politikken for mange.
Da Kamzy Gunaratnam (Ap) nylig ble utnevnt til samferdselsminister kom det en storm på Facebook om at hun ikke var kvalifisert. Ikke hadde hun sertifikat og dessuten var hun fra Oslo. I 2018 valgte statsminister Erna Solberg (H) å stenge veggen sin på Facebook midlertidig. Det skjedde etter at folk hadde publisert trusler og sjikane. Lokalpolitikere i Drammen har fått sin andel i sosiale medier. Det ferskeste eksempelet er SVs nestleder Marian Hussein som ikke tar gjenvalg på grunn av hets og trakassering i sosiale medier.
Vi har selv fått høre at vi er udugelige, en skam for partiet, ikke har bakkekontakt og at vi må finne på noe annet å gjøre. Dette kan ikke stoppe oss.
Høyre var først ute
Vi oppfordrer folk, og spesielt kvinner, til å engasjere seg. Fordi politikk gir deg en direkte mulighet til å forme samfunnet du lever i og påvirke beslutninger som gjelder hverdagen din. Du kan bestemme over alt fra busstilbud til miljøtiltak og skatt. Du kan påvirke din egen hverdag og bestemme hvordan skoler, helsetilbud, kultur og idrett skal prioriteres i din kommune eller i ditt fylke.
Ikke minst kan du være med på å styrke demokratiet. Et levende demokrati er avhengig av at folk deltar og sier sin mening. Ved å delta i politisk arbeid blir du en del av et flott fellesskap der vi har et felles mål: å bedre samfunnet. Virkemidlene og prioriteringene kan vi være uenig om.
Kvinneandelen på Stortinget etter valget i september 2025 landet på rundt 41 prosent. Høyre har en stolt tradisjon. I 2021 markerte Stortinget at det var 100 år siden Karen Platou (H) var første kvinne som fikk fast plass på Stortinget. Selv om Høyre hadde den første kvinnen på Stortinget og den første kvinnen med innvandrerbakgrunn på Stortinget, Afshan Rafiq, så har vi ikke alltid vært like frempå. Statsråd for skole Nils Hertzberg (H) mente utdanning var bortkastet for jenter og motsatte seg at Cecilie Thoresen skulle få ta examen artium.
Lov om kvinners anledning til å ta høyere utdanning ble likevel vedtatt i Stortinget i 1882. Det hører med til historien at professorer på universitetet motsatte seg at kvinner fikk adgang til universitetet. Det ville skade kvinners hjerne og nerver, og man risikerte å miste sin kvinnelighet.
Vi slår et slag for kvinner i politikken. Det deltar færre enn før, og ifølge Statistisk sentralbyrå er det en liten nedgang i lokalvalg fra 2019 til 2023. Vi vil ikke at denne trenden skal fortsette. Kvinner utgjør omtrent halvparten av verdens befolkning. Et demokrati kan ikke kalles fullverdig hvis den ene halvparten er underrepresentert i politisk arbeid.
