– Vi må sørge for at det ikke skjer igjen
Randi og Rakel varslet om overgrepene i Arne Bye-saken. Nå vil de bidra til at systemene endres, og 25. november inviterer Høyres Kvinneforum til en digital samtale.

Hvordan kunne overgrepene i Arne Bye-saken på Frosta pågå over så lang tid? Og hvorfor ble ikke varslene fanget opp tidligere?
Dette er spørsmål som fortsatt står ubesvart etter saken mot tidligere kommunelege Arne Bye. Randi og Rakel, som begge varslet om det de hadde opplevd, forteller om ringvirkninger som har rammet langt flere enn dem selv. Forrige uke deltok de på et folkemøte på Sentralen i Oslo, der de fortalte sine historier og holdt en appell.
Vanskelig i små kommuner
Randi Vinge-Granmo varslet allerede i 2006. Da var hun 23 år gammel. Hun fikk forklart av den overgrepsdømte legen at hun hadde bakovervendt livmor, at undersøkelsene måtte ta lang tid, og at de skulle være smertefulle.
– Jeg har opplevd å være en kasteball mellom systemene som skal hjelpe og beskytte, der ingen tok ansvar for hva som foregikk. Det er kanskje det farligste, når ansvar flyttes videre i systemet og ender med trenering og den ansvarlige kan fortsette som om ingenting har skjedd, sier hun.
Også Rakel Løvrød Wigtil beskrev hvor vanskelig det kan være å forstå det man har vært utsatt for, uten å vite hvor man skal henvende seg. Hun forteller om betydningen av at en annen lege stilte spørsmål ved det hun hadde opplevd, og dermed bidro til å bekrefte at det som hadde skjedd, ikke var greit. Først etter flere år, i 2021, varslet Rakel.
– Han brukte koronapandemien som forklaring på hvorfor jeg var naken, forteller hun.
Både Randi og Rakel peker på utfordringene ved at overgrepene skjedde i en liten kommune der de fleste kjenner hverandre. Konsekvensene merkes ikke bare av kvinnene selv og familiene deres, men også i arbeidslivet, på skolen og i helsetjenesten. Mange ansatte står selv nær saken, samtidig som de skal ivareta andre. Kommunens politikere må håndtere en omfattende krise i lokalsamfunnet de selv er en del av.
– På samme måte som vi ikke kan forvente at en liten kommune alene skal håndtere et stort jordskred, eller en annen alvorlig naturkatastrofe, bør vi heller ikke forvente at den skal håndtere Norges største overgrepssak alene, sier Randi.
Et skrekkeksempel
Selv om Rakel selv varslet først i 2021, pekte hun på at tre kvinner varslet allerede i 2006.
– Om de tre varslerne fra 2006 – Randi, Stine og Lise – hadde blitt møtt av et menneske, fått en telefon og en samtale, kunne mye vært annerledes. Mange hundre kvinner kunne kanskje ha sluppet dette marerittet, sier Rakel.
Hun mener erfaringene fra Frosta viser at systemene ikke er godt nok forberedt på at mennesker i betrodde posisjoner kan begå overgrep.

– Jeg håper denne saken kan være et skrekkeksempel. Et eksempel vi kan lære av. For dette handler ikke om Frosta, det handler om at vi hadde en lege med feil intensjoner. Systemet i Norge er ikke rigget for at noen begår overgrep – det er rigget for at folk bare gjør småfeil.
Både Rakel og Randi etterlyser bedre systemer for å oppdage og håndtere varsler. De mener også at samfunnet må endre måten vi snakker om forebygging av seksuelle overgrep på.
– Og vi må snu fortellingen fra «hvordan unngå å bli voldtatt» til «hvordan unngå å gå over andres grenser?»
De etterlyser mer kunnskap, bedre varslingssystemer og tydeligere ansvar hos dem som har makt til å gjennomføre endringer.
– Vi trenger at dere som sitter i posisjoner der beslutninger tas, nå tar ansvar. Dere kan sørge for at dette ikke skjer igjen, sa Rakel i sin appell på folkemøtet.
Det kommer en neste gang
Også Randi håper at erfaringene fra Frosta nå blir brukt til å bygge bedre systemer for framtiden.
– Jeg ber dere ikke bare se på hva som skjedde på Frosta. Jeg ber dere om å bruke det som har skjedd til å bygge opp systemer til neste gang. For det kommer en neste gang, sa hun.
Historiene fra Frosta har også blitt til boken «Det som skjedde på Frosta legekontor», skrevet av forfatter Hilde Østby i samarbeid med Randi og Rakel. På folkemøtet fortalte forfatter Østby om særlig to reaksjoner hun møtte da hun skulle skrive om saken: At slike hendelser bare skjer på bygda, og spørsmålet om hvorfor kvinnene gikk tilbake dersom det var så galt.
– Jeg ønsket å utfordre begge forestillingene og få mer kunnskap om de langsiktige konsekvensene av overgrepene, blant annet for reproduktiv helse, forteller hun.
Inviterer til digitalt møte
Høyres kvinneforum inviterer nå alle medlemmer til et digitalt møte 25. november med både Rakel, Randi og forfatter Hilde Østby. Her får man høre mer om erfaringene fra Arne Bye-saken og kan diskutere hvordan samfunnet kan forebygge overgrep, ta varsler på alvor og gi bedre oppfølging til dem som rammes.
– Møtet blir en anledning til å høre historiene deres, få større innsikt i konsekvensene av overgrep og diskutere hva som må endres for at varsler skal bli tatt på alvor, sier Margret Hagerup, leder av Høyres Kvinneforum.
– Vi ønsker å få til konkrete endringer i hvordan samfunnet forebygger overgrep, fanger opp varsler og følger opp dem som rammes, sier hun.