Voldtekt skjer ikke i et vakuum
Voldtekt er fortsatt et uløst samfunnsproblem i Norge. Det er et kriminalitetsproblem, et folkehelseproblem og et likestillingsproblem, skriver Rebekka Lind Knoph.

Jeg er forbanna.
De siste dagene har en sak fra Cornell University i USA eksplodert i sosiale medier. En ung kvinne har gått til sak etter det hun beskriver som en gruppevoldtekt på et studenthus. Saken etterforskes nå på nytt. En sentral del av oppmerksomheten rundt saken er Snapchat-meldinger som skal ha blitt sendt mens det påståtte overgrepet fant sted.
Det er lett å lese om en slik sak og tenke at dette er USA. En annen kultur. Et annet samfunn. Langt unna oss.
Så står jeg på SATS i Tromsø, og mellom to sett plinger det inn et nyhetsvarsel fra NRK på telefonen min: «Dømt for å ha oppmuntret til voldtekt via Snapchat.» I vårt kjære, lille, trygge Norge.
En 22 år gammel mann er dømt til ett år og ni måneders fengsel i Gulating lagmannsrett for psykisk medvirkning til en grov voldtekt i Bergen. Snapchat ble brukt til å oppmuntre til overgrepet. Han var ikke engang på samme sted som voldtekten fant sted. Mens en bevisstløs kvinne ble utsatt for en grov voldtekt, mottok han videoer og meldinger og svarte på en måte retten mener både oppmuntret og oppfordret til overgrepet. Det gjør meg rasende.
For seksuell vold eksisterer ikke i et vakuum. Rundt de groveste handlingene finnes også holdninger, språk, kameratkultur og mennesker som ser, ler, deler, kommenterer, oppmuntrer eller velger å ikke gripe inn. Og nei. Dette skjer ikke bare «der borte». Det skjer her også.
Vi må snakke om kulturen
Voldtekt er fortsatt et uløst samfunnsproblem i Norge. Det er et kriminalitetsproblem, et folkehelseproblem og et likestillingsproblem. Det er heller ikke bare jeg som sier det. Voldtektsutvalget konkluderte i 2024 med at norske myndigheter ikke lykkes godt nok med å forebygge og bekjempe voldtekt, og etterlyste et massivt løft i det forebyggende arbeidet.
Derfor er kampen mot vold og overgrep også en helt sentral del av arbeidet vårt i Høyres Kvinneforum.
Vi må bli bedre til å forebygge vold før den skjer, beskytte mennesker som utsettes for vold og sørge for at rettssystemet faktisk evner å møte virkeligheten ofrene står i. Høyre vil blant annet styrke samarbeidet mellom politi og andre fagmiljøer, sikre bedre informasjonsflyt mellom offentlige tjenester og styrke beskyttelsen av voldsutsatte.
Men politikk alene løser ikke dette. Vi må også snakke om kulturen som gjør overgrep mulig. Om gutta som står rundt. Om vennene som får tilsendt en video. Om de som ler av meldingen. Om de som heier. Om de som skjønner at noe er galt, men bestemmer seg for at det ikke angår dem og derfor ikke sier noe.
Vi må lære unge at det å ikke være den som fysisk begår overgrepet ikke nødvendigvis betyr at du er uten ansvar. Du kan si stopp. Du kan nekte å dele. Du kan gripe inn. Du kan hente hjelp. For når et annet menneskes kropp og verdighet blir underholdning via Snapchat, har vi et problem som strekker seg langt utover den personen som fysisk begår overgrepet.
Jeg er sint, men mest av alt er jeg lei av at vi fortsatt snakker om seksuelle overgrep som om de oppstår i et vakuum. Det gjør de ikke. Som leder av Høyres Kvinneforum i Troms kommer jeg til å fortsette å snakke om dette. Også når det er ubehagelig. Kanskje særlig da.