Hvor skal de unge, sykepleieren og læreren bo?
Egen eiet bolig er et grunnleggende gode i velferdssamfunnet ved siden av arbeid, helse og utdanning. Disse overordna målet er de fleste politiske partier enige om i Norge. Tilgang til egen boliger også en del av FNs bærekraftmål.
Det å komme inn på boligmarkedet blir vanskeligere og vanskeligere. SV og Ap i Lillestrøm kommune må bære en betydelig del av dette ansvaret og er en vesentlig del av problemet.
Sittende politiske regime i Lillestrøm kommune har redusert mulighetene for å bygge boliger i Lillestrøm kommune gjennom:
- En ensidig arealpolitikk som medfører en ekstrem sentralisering på svært trange arealer med høye tomtepriser (de såkalte prioriterte vekstområdene).
- For lav reguleringstakt av nye utbyggingsområder.
- Svært tidkrevende og treg saksbehandling.
- Svært kostbare plan- og byggesaksprosesser med en masse detaljkrav hvor det gode blir det bestes fiende.
- Høye kommunale avgifter og gebyrer.
- Eiendomsskatt.
Dette bidrar til en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel av boliger, noe som er den største driveren i bruktboligmarkedet.
Alle kostnader i nyboligbygging er det til sist boligkjøperne som må betale. Jo dyrere prosesser, jo mer tidkrevende prosesser, jo dyrere blir boligene og et enda større prispress på bruktboligene.
Unødig høye kommunale avgifter, gebyrer og eiendomsskatt må også betjenes og regnes inn når bankene skal vurdere om du kan få boliglån. Dette er også kostnader som må betales dersom du leier en bolig (det ligger i husleia). I Lillestrøm kommune stiger disse mye mer enn den alminnelige lønns- og prisveksten og driver boligprisene samt husleiene ytterligere opp.
Jo færre som kan bo nær arbeidsplassene, studiestedet eller et sentralt kollektivpolitikk, jo dårligere miljøpolitikk er det.
Kommune må være bevisst sin rolle som premissleverandør og markedsregulator i boligmarkedet. Der har sittede regime i Lillestrøm kommune mislykkes!
Det betyr noe hvem som styrer kommunen der du bor.
