Det handler om kjærlighet
I dag er det ett år siden angrepet på pride i Oslo. Et angrep på friheten til å være seg selv og elske den man vil, også her i Melhus.
Det er langt fra Stonewall i New York i 1969 til Melhus i 2023. Men det er det som er grunnlaget for dagens pridemarkeringer. I starten kanskje mest for demonstrasjon og protest, i dag også for feiring og fest, men fortsatt jobb for et inkluderende samfunn, med like rettigheter og muligheter for alle, uavhengig av kjønn og seksualitet. For det handler dypest sett om kjærlighet.
Det er litt kortere, men fortsatt langt fra Norge i 1972 til Melhus i 2023. Det var da homofili ble avkriminalisert her til lands. 50 år siden i fjor. 50 år er lenge, men samtidig kort tid. På de årene har vi kommet langt, men vi er enda ikke i mål.
Og i tid er det kort mellom Melhus i år og Uganda i år. Men på så mange andre måter er det langt, både i fysisk avstand og i utviklingen av lovverket, der Uganda i år skjerpet lover og straffer mot homofili. Der kan det nå bli fengsel bare ved å si at man er skeiv, og noen lovbrudd kan også medføre dødsstraff. En del ting henger igjen fra kolonitiden, men det er urovekkende at utviklingen fortsatt i dag går i gal retning.
Og så kan man tenke det er langt fra Oslo i fjor til Melhus i år. Og ja, fysisk avstand er lang. Men det er likevel nært. Og det som skjedde i Oslo for ett år siden i dag er fortsatt svært nært.
Hatet og ekstremismen viste seg
Jeg våknet opp i Oslo 25. juni 2022 for å skulle gjøre meg klar til å delta i feiring, fest og parade. Det var 50-årsmarkering og det skulle bli tidenes pride og skikkelig gøy.
Det ble det ikke.
Jeg våknet i stedet opp til meldinger som «håper du ikke var utenfor London pub i går» og «Ser hva som skjedde i Oslo i natt…Må bare sjekke om du er ok».
Og det var jeg jo. Jeg gikk tidlig hjem kvelden før for å lade opp til paradedagen, og var sånn sett ok, i alle fall i fysisk forstand. For andre gikk det dessverre langt dårligere. Men i tillegg var jeg, og mange, eller sågar de fleste, med meg, trist, sint, rasende. Og samtidig takknemlig for støtte og spørsmålene om jeg var trygg.
Det var noen tunge dager i slutten av juni i fjor. Og det er fortsatt vondt og vanskelig å tenke på at noen har et så sterkt hat mot meg og de som er like meg, at vi blir til et mål for angrep i seg selv. Hat og ekstremisme som viste seg på dødelig vis. Det handler egentlig ikke bare om oss skeive, men om hele vårt samfunn og måten vi har valgt å utforme det på, basert på mangfold, respekt og toleranse.
Tidligere i juni la utvalget som har evaluert PSTs og politiets håndtering av angrepet frem sin rapport. Den gir mye grunn for oppfølging og endringer. Dette er en brutal dom over PSTs arbeid i forkant av hendelsen. Terroren kunne vært unngått hvis PST hadde gjort jobben sin. Det er ikke til å leve med. Noe slikt kan ikke skje igjen. Justis- og beredskapsministeren må rydde opp.
Pride trengs fortsatt
Det er utrolig godt å se at folk bryr seg og er med i kampen for at alle skal få elske den de vil og være den de er. Vi vet det fortsatt er en vei å gå, også i Norge. Vi har fortsatt små og store utfordringer å løse for at alle skal ha frihet til å være seg selv. For å oppfylle grunnleggende menneskerettigheter.
Så blir det innimellom sagt at «det må være nok pride nå», «vi trenger ikke pride lengre, vi er kommet så langt» eller «det blir litt mye pride, kan dere roe ned?». Og svaret på spørsmålene om behovet for pride må nå være tydelig for alle: Vi trenger pride. Mer pride. Mer stolthet. Mer kjærlighet. Mer frihet. For frihet kommer ikke av seg selv og den må kjempes for hver dag. Og, i fall noen skulle være i tvil: frihet er verdt å forsvare. Så til de grader.
Kampen fortsetter
Noen dager er tunge. Men kampen fortsetter. Og i Norge er vi heldigvis kommet langt. I alle fall når det kommer til like formelle rettigheter. Arbeidet med holdninger, aksept og respekt i samfunnet tar lengre tid. I år opplever vi, igjen, at regnbueflagg stjeles og brennes, ulike steder i landet. Det er trist, og minner oss på at det som skal være et samlende symbol alle kan stille seg bak, for noen i stedet provoserer så mye at de ikke tåler det. Det sier oss at holdningsarbeidet og synligheten i samfunnet må fortsette.
Så la oss derfor sammen feire mangfoldet. Feire kjærligheten. Feire friheten. For det er det pride handler om: Frihet til å være deg selv. I Melhus, i Norge og i hele resten av verden.
Så til alle sammen: Happy Pride!
Marius Krogstad Aune
Utvalgsmedlem, Åpne Høyre
Andrekandidat, Melhus Høyre
Innlegget er også publisert i Avisa Gaula og Trønderbladet.
