Hva har vi innbyggerne i Melhus gjort for noe galt, samferdselsminister?

Gruppeleder i Melhus Høyre er kritisk til nedleggelse av togavganger

Nå slår altså enda en etat «tilhørende» samferdselsministeren til!

For tre måneder siden stengte Bane Nor Hølondvegen. De klarer ikke å holde timeplanen som var satt opp. Dette fører til at næringslivet i Melhus «blør omsetning» –  de påføres store omsetningstap.

Vi har bare så vidt blitt vant med å kjøre i hjel ei gammel bru fra 1929 før en annen etat som samferdselsministeren rår over er  i gang med påfunn. Jernbanedirektoratet i samarbeid med SJ Norge har besluttet at ettermiddagsavgangen fra Trondheim klokken 15.09 ikke lenger skal gå til Støren. Fra 17. august stopper toget på Melhus, og Kvål, Ler, Lundamo, Hovin og Støren mister dermed en viktig avgang midt i ettermiddagsrushet.

Begrunnelsen er at togsettene må «omdisponeres». Beslutningen er tatt i samråd med Jernbanedirektoratet, og trolig kommer avgangen ikke tilbake.

Dette er ikke godt nok!

En omdisponering er en administrativ beslutning – ikke en naturkatastrofe. Når resultatet er et varig dårligere tilbud for innbyggerne sør i Melhus og i Midtre Gauldal, må både SJ Norge, Jernbanedirektoratet og samferdselsministeren forklare hvorfor vi Melhus og Midtre Gaudal igjen må betale prisen!

Avgangen det gjelder, går på et tidspunkt hvor mange er på vei hjem fra arbeid, skole og studier i Trondheim. Det er nettopp på slike tidspunkter toget skal være et reelt alternativ til bilen. For pendlere til Kvål, Ler, Lundamo og Hovin hjelper det lite at toget fortsatt går til Melhus. De må bytte til buss, vente lenger og akseptere en mer tungvint og mindre forutsigbar reise.

Hver ekstra overgang gjør kollektivtilbudet mindre attraktivt. For barnefamilier, eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og reisende med bagasje kan forskjellen mellom et direkte-tog og tog med overgang til buss, være avgjørende for om de velger kollektivtransport eller bil.

Samtidig er Melhus en del av byvekstavtalen for trondheimsområdet. Staten forventer at kommunene legger til rette for at flere skal gå, sykle og reise kollektivt, og at veksten i persontrafikken ikke skal tas med bil. Da kan ikke den samme staten redusere kollektivtilbudet når det passer dårlig med disponeringen av togsett.

Det blir enda mer selvmotsigende når Bane NOR samtidig gjennomfører kapasitetsøkende tiltak på Trønderbanen, blant annet på Ler og i området rundt Melhus stasjon. Vi investerer altså i infrastrukturen for å gi jernbanen større kapasitet, mens det faktiske rutetilbudet blir svekket fordi det ikke finnes tilstrekkelig materiell. Dette vitner om manglende samordning og og dårlig planlegging.

Melhus Høyre forventer derfor at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og Jernbanedirektoratet svarer på følgende:

1. Hvorfor er det passasjerene sør i Melhus og i Midtre Gauldal som må ta belastningen ved mangelen på togsett?
2. Hvilke andre løsninger er vurdert før avgangen ble forkortet?
3. Hvorfor beskrives endringen som varig uten at det samtidig legges fram en plan for å skaffe nødvendig materiell?
4. Når skal avgangen til Kvål, Ler, Lundamo, Hovin og Støren gjenopprettes?
5. Hvordan mener regjeringen at dette kuttet kan forenes med målene i byvekstavtalen og ønsket om redusert biltrafikk?

Som et strakstiltak må det sørges for en erstatningsbuss med tilstrekkelig kapasitet og best mulig korrespondanse. Reisende skal ikke risikere å bli stående igjen på Melhus. Men buss og ekstra overgang kan ikke bli en permanent erstatning for et direkte-tog.

Melhus Høyre vil arbeide for et sterkere og mer forutsigbart togtilbud gjennom hele kommunen. Innbyggerne på Kvål, Ler, Lundamo og Hovin skal ikke behandles som annenrangs kollektivpassasjerer.

Togtilbud bygges ikke ved å kutte avganger. Skal vi få flere til å la bilen stå, må staten levere et tilbud folk faktisk kan stole på.

Sitter Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård med sin «Melhus Voodoo-dukke» på Stortinget og stikker nåler i den for å drepe kollektivtilbudet i Melhus?

Og dersom løsningen virkelig skal være buss for tog, får vi håpe bussen kommer seg fram. Først skal den ut på E6, gjennom bomringen og videre sørover – helt til den møter E6 sør for Kvål som staten fortsatt ikke har klart å bygge, og som allerede er mange år forsinket.

Staten klarer altså verken å levere toget eller den nye veien, men buss for tog skal det bli. «Nede på stasjonen» står derfor pendlerne igjen og venter – mens bussen stamper på gamle E6, bompengene tikker inn og samferdselsministeren nynner fornøyd om nullvekstmålet.