Når det går på liv og helse, må vi prioritere med hode og hjerte
Det går ikke an å lage et budsjett uten penger. Men det går heller ikke an å late som alt er greit når det ikke er det. Nå må vi begynne å prioritere med hode, og med hjerte.
Vi har i dag to traktorer og en feiemaskin ved driftssentralen. Den ene traktoren har 500 timer, den andre 600, og feiemaskinen 250. Altså, utstyr som knapt er brukt. Likevel skal det også brukes 800.000 kroner på asfalt og diverse tiltak på driftssentralen, mens det vi virkelig trenger står ubeskyttet.
For mens maskinene står blankpolerte i garasjen, står deler av Buen helse- og omsorgssenter i fare for å bli uten strøm neste gang det smeller. Når strømmen går, stopper alt i de berørte avdelingene: dører, heiser, kjøleanlegg, medisinsk utstyr, til og med sengene. Mat går tapt, tryggheten forsvinner, og de mest sårbare blir stående igjen i mørket. Det er helt uakseptabelt.
Derfor må et nødaggregat til Buen kjøpes nå, ikke neste år, ikke «når vi får råd». Det handler om liv og helse. Punktum. Vi kan ikke basere beredskap på flaks.
Når budsjettene strammes, må vi prioritere med hode og hjerte, og sette mennesker foran maskiner. Kanskje må noen av oppgavene på driftssentralen settes ut på anbud, slik at vi frigjør midler til det som virkelig haster. Vi trenger ikke flere maskiner, vi trenger beredskap, trygghet og ansvarlige beslutninger.
Å prioritere uten penger er vanskelig, men å la være å prioritere er farligere. For dette handler ikke om traktorer og asfalt. Det handler om mennesker.
Kristin Kvaal Berg
Melhus Høyre
Debattinnlegget ble først publisert i Trønderbladet 30.10.2025.
