Når du er over 90 år og bor alene, men likevel får avslag på trygghetsalarm
Kristin Kvaal Berg har sendt inn dette spørsmålet om trygghetsalarm til møtet i utvalg for helse, oppvekst og kultur 25.02.2026.
Når du har passert 90 år, bor alene uten kommunale tjenester og begynner å kjenne på utrygghet, skulle det være en selvfølge at en trygghetsalarm innvilges. Ikke minst når dette er en tjeneste du selv betaler egenandel for.
Likevel opplever eldre i vår kommune å få avslag. Samtidig sier kommunen at målet er at eldre skal bo hjemme lengst mulig. Da blir det et paradoks når et av de enkleste og mest grunnleggende trygghetstiltakene ikke innvilges. Hvordan skal vi da klare «100 år i eget hjem»?
Dette handler ikke om byråkrati, men om trygghet, verdighet og om å ta eldre mennesker på alvor. Derfor vil jeg ta saken opp på neste HOK-møte og stille følgende spørsmål:
- Hva er kommunens kriterier for trygghetsalarm, og hvor er de beskrevet?
- Hvordan kan eldre over 90 år som bor alene og føler seg utrygge få avslag på en tjeneste de selv betaler egenandel for?
- Hvordan sikrer kommunen at avslag er tydelige, faglig begrunnet og gir reell mulighet til å klage?
- Hvem behandler klager på avslag om trygghetsalarm, og hvordan sikres uavhengighet fra dem som fattet det første vedtaket?
Dette er spørsmål som fortjener klare svar, ikke bare for dem som rammes nå, men for alle som ønsker en trygg alderdom i eget hjem.
Kristin Kvaal Berg
Melhus Høyre
