Vil ha språksatsing i barnehagen

En dysleksivennlig Osloskole

Oslo Høyres mål er at alle barn skal kunne godt nok norsk før de begynner på skolen. Det er en vågal ambisjon, men helt nødvendig for å løfte alle barn.

Av Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Oslo Høyre, og Saida Begum, ordførerkandidat for Høyre i Oslo

På noen skoler får over 70 prosent av førsteklassinger vedtak om særskilt norskopplæring. Oslo Høyres mål er at alle barn skal kunne godt nok norsk før de begynner på skolen. Det er en vågal ambisjon, men helt nødvendig for å løfte alle barn.

Språk-kartlegging er ikke bortkastet
I Nettavisen 22.05 skriver HegeValås, nestleder i Utdanningsforbudet at universell språk-kartlegging i barnehagener bortkastet tid.

Men når vi vet at mange barn med språkvansker og svake norskferdigheter blir oppdaget alt for sent, så er vi ikke enig i at det er bortkastet. Observasjon av hvert enkelt barn og språk-kartlegging burde være en rutine i alle Oslo-barnehager.
Omtrent 1 av 4 barn som starter i Oslo-skolen i dag får vedtak om særskilt norskopplæring.

Må satse på språk
For Oslo Høyre er det derfor ingen tvil om at det trengs en språksatsing i Oslos barnehager. Vi som ansvarlige politikere kan ikke skyve fra oss det politiske ansvaret vi har for å legge til rette for at alle barn og unge har de samme mulighetene, uavhengig av hvilken barnehage og avdeling i barnehagen de havner i.

En ny rapport fra Gamle Oslo viser at på indikatorer som pedagog-tetthet og språkarbeid, kommer barnehagene i de østlige sentrums-områdene dårligere ut. Rapporten forteller at barneskolene i bydelen kun har mottatt melding om språklig bekymring for til sammen 45 av de 138 elevene som får vedtak om særskilt norskopplæring.

Betydelige variasjoner
Samtidig er hovedobservasjonen i Groruddals-kartleggingen at det er betydelige variasjoner i språkarbeidet mellom barnehager og mellom avdelinger. Som det fremgår av rapporten; «en høy andel pedagogiske ledere oppgir at de kun kartlegger noen få eller ingen barn, eller at språkundervisningen ikke er tilpasset til om barnet er norsk eller minoritetsspråklig.»
Kartleggingsrapporten konkluderer med at det er lite utbredt systematikk i det pedagogiske og det løpende språkarbeidet i barnehagen.

Det gjøres et fantastisk arbeid av dyktige pedagoger og assistenter hver dag i Oslos barnehager. Men vi tar også de ansatte på alvor når vi vil gi barnehagene bedre verktøy for å arbeide systematisk med språkutvikling.

Økt behov for mer opplæring
De ansatte uttrykker nettopp behov for å lære mer om hvordan de på pedagogisk best måte kan stimulere barnas språkutvikling. Obligatorisk språk-kartlegging er derfor kun ett av flere forslag vi fremmer for å gi en bedre oppfølging til hvert enkelt barn.

Vi ønsker å ha en målrettet innsats i de barnehagene, og de bydelene, med større språk- og norskutfordringer. Utviklingen av norsk-språklige ferdigheter i en flerspråklig kontekst er krevende pedagogisk arbeid. Derfor foreslår vi å etablere et bydels-overgripende kompetansemiljø for språkarbeid med barnehagelærere som kan veilede barnehagene som har større behov.

Tilbud til både barn og foreldre
Det kan for eksempel være pedagogisk veiledning og språkstøtte til barn i veiledet lek. Vi vil også tilby sommerskole til barn med svake norskferdigheter før skolestart, og norskopplæring til foreldre mens barna er i barnehagen slik at flere foreldre kan engasjere seg i barnas språklige utvikling.

Vi respekterer at Utdanningsforbundet ikke ønsker et krav om obligatorisk språkkartlegging. Samtidig skulle vi ønske at Utdanningsforbundet i Oslo var like kritiske da byrådet med SV og Arbeiderpartiet i spissen valgte å innvilge seg selv fritak fra regjeringens krav til antall barnehagelærere.

Mangler hundrevis av barnehagelærere
Oslo mangler 400 barnehagelærere for å oppfylle den statlige pedagognormen, og byrådet har valgt å nedprioritere kvalitet i barnehagen hver eneste gang de har fått sjansen. Oslo Høyre ønsker flere barnehagelærere – særlig i barnehagene i de mer levekårs-utsatte områdene.

Høyre har ambisjoner både på vegne av barnehagene og barna som går der. Derfor er vi villige til å ta i bruk virkemidler for å gi hvert enkelt barn de beste forutsetningene for å lykkes i skoleløpet.

Det arbeidet starter i barnehagen – og det starter med at barna lærer seg norsk.

 

Innlegget ble først publisert i Nettavisen