Arbeid handler også om helse

Dagbladet har et interessant oppslag om pensjon fredag 24.oktober. Artikkelen presenterer en undersøkelse blant 1000 LO-medlemmer over 50 år som jobber natt- og helgeskift, som viser at flertallet av de spurte ønsker å gå av med pensjon før eller ved 62 år.

Samtidig vises det til at det er lønnsomt for den enkelte å stå lenger i jobb, og at man ved å fortsette i jobben, til og med i redusert stilling, kan få økt pensjonen sin.

Smidig arbeidsgiver og regelverk
Jeg holdt på å si «og godt er det!». Dette er et resultat av pensjonsreformen fra 2009, som skulle få folk til å jobbe lenger. De som har sett inn i glasskulen om Norges fremtid, er skjønt enige om at vår økonomiske bærekraft vil bli betydelig bedre om eldre arbeidstakere jobber lenger.

Da trenger både arbeidsgiver og regelverket å være smidige. Per Erik Solem, forsker hos NOVA, har poengtert at for dem som har interesse av å jobbe lenger er det viktig at det blir lagt til rette for det, særlig i form av fleksible arbeidstidsordninger.

Det har vært en del endringer i regelverket, men man har fortsatt holdt på øvre aldersgrenser. Derfor har regjeringen i sitt høringsnotat til endringer i arbeidsmiljøloven lagt frem ulike forslag om å heve arbeidsmiljølovens aldersgrense, og begrense eller fjerne bedriftsinterne aldersgrenser. Det er ikke sånn at vi automatisk mister arbeidsevnen når vi blir eldre.

Aldersgrenser stemmer dårlig med hvordan folk faktisk er.

Vil utnytte tiden
En økt arbeidsdeltakelse fra eldre må være frivillig. Tallene de siste årene tyder på at dette ikke blir et problem. Andelen 70-åringer i arbeid økte fra en av sju i 2005 til en av fem i 2012. I 2005 var 31 prosent av alle over 60 år i arbeid. I 2012 hadde andelen økt til 38 prosent. Eldre ønsker altså å jobbe lenger. De vil utnytte tiden.

At det for noen er slik at ved 62 år er det nok, det skal vi ha forståelse og respekt for. Men jeg vil anbefale å åpne for ideen om å kanskje gjøre noe annet enn sin vanlige jobb mot slutten av karrieren. Og hold deg uansett i aktivitet.

Helsemessig effekt
En ny studie fra 73 ulike undersøkelser utført i løpet av de siste 45 årene blant voksne amerikanere og kanadiere, viste at frivillig arbeid kunne knyttes opp mot redusert depresjon, bedre helhetlig helse, psykisk velvære og færre fysiske begrensinger.

Det er en klar sammenheng mellom helse og trivsel på det ene siden og arbeidsdeltakelse på den andre. For den enkelte er det viktig å jobbe hvis en har mulighet til det, fordi det det å ha en jobb er en kilde til verdighet, selvstendighet og fellesskap. Det er en økonomisk gevinst ved arbeid, men minst like viktig er den helsemessige effekten.