Bedre skolemiljø krever tiltak – ikke svartmaling
Jeg skulle ønske at kunnskapsministeren og VG bidro mer til balanse i omtalen av våre skoler.

VGs journalist Shazia Majid har den siste tiden satt søkelys på skolemiljøet ved Ullern og Bjørnholt videregående skoler. Disse skolene er ulike, men de har noen viktige fellestrekk:
De har dyktige og engasjerte lærere, ansatte og ledere, og elever som jobber for å lære og utvikle seg.
Samtidig må vi anerkjenne at de, som alle skoler i Norge, har ulike utfordringer vi må ta på alvor. Det gjør det blågrønne byrådet i Oslo.
Enkelthendelser eller handlinger fra enkeltindivider eller grupper må ikke få definere alle elever ved en hel skole.
Jeg skulle ønske at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og Shazia Majid bidro mer til den balansen i omtalen av våre skoler. Det er forståelig at både lærer, elevrådsleder og fagekspert reagerer.
Anonyme poster på Jodel og landsomfattende statistikk som kildegrunnlag for å beskrive utfordringsbildet på en spesifikk skole bidrar ikke til en nyansert debatt.
Kunnskapsministeren hopper på en sak for å fronte enkeltforslag om russetid som ikke gjør noe med årsakene til utfordringene vi faktisk har i Skole-Norge: Flere elever mobbes og opplever sosialt press, elevene lærer mindre, og ungdomskriminaliteten øker.
Negative og polariserende holdninger formes i stor grad utenfor skolegården: hjemme, blant venner, i media og på sosiale medier. Skolen og vi voksne må ta ansvar og være en motstemme.
Det synes jeg ikke Nordtun og Majid bidrar til.
Da VG skrev om utrygghet på Bjørnholt, kom det ingen forslag fra statsråden. Det ble heller ingen debatt i etterkant.
Nå, etter at russetid var ett av flere temaer i artikkelen om Ullern, peker hun på forbud mot klistremerker og gensere som løsning.
Jeg finner ingen andre konkrete tiltak for et bedre skolemiljø, for mindre vold og trusler, mot ungdomskriminalitet, mot negative og polariserende holdninger, eller mot overgrep.
Det kan være fordi regjeringen ikke har noen.
Det er ingen tvil om at ukultur i russetiden må slås ned på. Men troen på at forbud vil løse hele problemet, er naivt.
Å forby gensere og klistremerker hindrer ikke utestenging eller usunt gruppepress – det flytter bare problemene. Vi må jobbe forebyggende med holdninger, fellesskap og ansvar.
Det krever langt mer jobb enn et symbolsk pennestrøk, men skaper dessverre færre overskrifter i pressen.
Kunnskap og læring er byrådets hovedprioritet i Osloskolen. Russetiden skal bli mer inkluderende, men et godt skolemiljø handler om mye mer. Læring, mestring og trivsel henger tett sammen.
Da trenger vi trygge elever og voksne som tar dem på alvor.
Byrådet har sørget for egne skoletilbud til elever som sliter med rus og kriminalitet, og et eget team som skal hjelpe skoler som har vanskelige skolemiljøsaker.
Vi lanserer en egen storsatsing for ungdomsskoler i levekårsutsatte områder som skal gi elevene mer læring, og sikre at flere fullfører og består.
Vi har dyktige ansatte som hver dag sørger for at elevene lærer og mestrer, får delta i samfunnet på like vilkår, og får øve seg på å diskutere og respektere i ulike meninger.
Høyre og Venstre i byråd jobber hver eneste dag for at elevene våre skal lære mer, få et bedre skolemiljø og forebygge frafall og utenforskap. Da trenger vi en kunnskapsskole som løfter alle elever.
Heldigvis går mye bra. I Oslo har vi flest elever som fullfører og består videregående, elevene trives på skolen, og de står opp for hverandre.
Kunnskapsministeren er hjertelig velkommen til oss for å få innspill til hvordan vi kan løfte alle elever og sikre best mulig læring.
Basert på en litt bredere fortelling enn det som rapporteres i VG.