Best for Munchs kunst!

Lambda Bjørvika

Lambda. Byrådet tok en beslutning om å gi Edvard Munch og vår felles kulturarv den beste muligheten. Det er Lambda i Bjørvika.

Av Stian Berger Røsland, byrådsleder i Oslo

Det var en seier for norsk kulturarv den dagen Lambda ble vedtatt. Det viktigste med Lambda er at Oslo får et nytt, større, sikrere og mer tilgjengelig museum for Edvard Munchs kunstsamling enn det vi har hatt til nå. Munchs arv er vår del av verdensarven, som byrådet over lang tid har jobbet for å gi bedre vilkår. Lambda er ønsket av de ansatte og det faglige miljøet på Munch-museet. Det er starten på et nytt kapittel i formidlingen av Munchs kunst til interesserte fra hele verden.

Byrådet hadde et ønske for Munch. Det var å finne rom til et nytt museum hvor kunsten får leve videre, og tilgjengeliggjøre en viktig del av Norges fremste kulturarv. Oslo kommune forvalter arven etter Edvard Munch, som omfatter rundt 1100 malerier, 15 500 grafiske blad, 4700 tegninger og seks skulpturer, samt en del andre gjenstander. Det er derfor svært gledelig for hele landet og for Oslo at det nye museet nå skal bygges.

Prosessen var på ingen måte kort, og det ble flere runder med politisk debatt om kvalitet, pris og plassering. En lang prosess er nå i havn, og avgjørelsen som ble tatt er til det beste for byen og for Munchs kunst. Byrådets iver etter å bygge et nytt museum gjorde at vi fikk den grundigste prosessen noe museum i nyere tid har fått.

I planleggingen av nytt museum ble det foretatt en gjennomgang av flere vesentlige faktorer. Man så på prosjektkostnad, fremdrift, forventet besøkstall, nedetid og gjennomføringsrisiko, alle viktige parametre for hvordan et nytt museum ville fungere i byen vår og for Munchs kunst.

Utredningen for andre alternativer viste at prosjektkostnad var tilnærmet lik, og dermed ble gjennomføringstid og besøkstall avgjørende for prosjektet. Med Lambda kan vi få et nytt museum tilgjengelig fra og med fem år, alternativene innebar å vente opptil ti år og med bruk av midlertidige lokaler. Besøkstallene for Tøyen og Bjørvika er også vidt forskjellige. Der Tøyen muligens kan få opptil 300 000, er estimatene for Bjørvika 500 000. Sett fra et politisk ståsted er det, og var det, ønskelig med en rask avklaring og klare mål for hvilken rolle Munchs kunst i fremtiden skulle ha.

Lambda har alle de kvaliteter som er nødvendig og ønskelig sett fra et faglig ståsted. Munch-museet gikk selv ut med en museumsfaglig rapport som bekrefter at skissen som nå ligger til grunn vil bidra til god kvalitet på det nye museet.

Museet skal bygges i høyden, og med sine 59 meter vil bygget ha 12 etasjer. De ulike etasjene skal legge til rette for ulike publikumsopplevelser, og museet åpner med sine svært praktiske og funksjonelle rom opp for mer enn bare å se på kunst. Museet blir levende og en møteplass for unge som voksne.

Mange har tatt til ordet for et flatere museum. En av fordelene ved å bygge i høyden er at museet kan holde åpent selv om deler av museet bygges om og forberedes til større spesialutstillinger. Et dynamisk museum som ofte kan bytte ut utstillinger, vil også gjøre museet mer attraktivt for byens innbyggere som vil kunne besøke museet flere ganger i året og likevel oppdage nye sider ved Munch og andre verker. Fra den store internasjonale arkitektkonkurransen må man huske på at de aller fleste andre alternativene strakte seg utover sjøen, og således kom foran, i veien for eller konkurrerte med Operaen, mens Lambda bøyer hodet i respekt for sin nabo i vest.

Lambda vil med sin høyde gi en hensiktsmessig og forsvarlig forvaltning av billedkunsten. Det har vært bekymringer for luftkvalitet og lyseksponering i Lambda. Alle rom der kunsten oppbevares, transporteres og presenteres vil befinne seg i et lukket termisk betongtårn, utstyrt med klimasluser og klimaanlegg i hver etasje. Rapporten slår fast at dette er en tilnærmet ideell klimasikring, og man har underveis fulgt opp bekymringer. Konklusjonen slår fast at god logistikk og sikkerhet ivaretas sammen med gode, åpne rom til Munchs kunst.

Lambda vil også bli bygget i passivhusnivå og foreløpige beregninger viser at bygget kan energimerkes A. For en klimaby som Oslo er klimahensyn i nybygg en del av satsingen, også i våre kulturbygg.

Signalbygg

Bygget vil være et signalbygg i Bjørvika, og det vil komplementere satsingen som er gjort i Bjørvika. Med kort avstand fra Oslo S, et av byens største knutepunkter, vil museet være lett tilgjengelig for byens turister og innbyggere.

Det kan virke som om noen er av den oppfatning at byrådet tok en beslutning mot Tøyen. Det er trist, og også helt feil. Byrådet tok en beslutning om å gi Edvard Munch og vår felles kulturarv best muligheter, og den beste muligheten er Lambda i Bjørvika.

Dette innlegget ble publisert på aftenposten.no 25.07.13

Foto: Herreros Arquitectos, LPO Arkitekter