Blå og bedre skole

Oslo Høyres medlemsavis, Oslo og vi, har intervjuet meg om Høyres skolepolitikk. Her kan du lese intervjuet.

Har skoledebatten blitt mer eller mindre polarisert enn tidligere? Er det virkelig så store forskjeller mellom Høyres og regjeringens skolepolitikk?

– Det er definitivt forskjeller på Høyres og Arbeiderpartiets skolepolitikk. Én av de viktigste forskjellene er jo at Høyre faktisk gjennomfører skolepolitikk når vi styrer. Et sikkert tegn på at det er valg er at Arbeiderpartiet begynner å snakke om skole. Så ser vi at når valget er over, overlater de skuta til SV. De har nå hatt ekstremt mange statsråder i Kunnskapsdepartementet som gjennom åtte år har utretta svært lite. I april kom det en måling som viste at velgerne har klart mest tiltro til Høyres skolepolitikk, mens bare 7,5 prosent mente SV hadde den beste skolepolitikken. Det er klare forskjeller, velgerne oppfatter dem, og de er mest enig med oss.

Resultatene har blitt bedre under den rød-grønne regjeringen. Hvor lurt er det egentlig av Høyre å ha dette som valgkampsak?

– Høyre har alltid vært et parti som er opptatt av læreren og kvalitet i undervisningen. At vi har det som valgkampsak er den mest naturlige ting i verden. De skoleresultatene som nå kommer, gjør at vi klokker inn på en god mellomtid. Men ambisjonene stopper jo ikke der. Skolen har løfta seg fra et lavt nivå til et gjennomsnittsnivå. Har man gjennomsnitt som mål, kan man gjerne være fornøyd, men vi vil lenger enn det. Det viser vi for eksempel i Oslo, hvor vi går foran som et lokomotiv i den nasjonale skolepolitikken. Resultatene taler for seg. Oslo-elevene er landets beste i norsk, matte og engelsk.

Høyre snakker mye om at Norge skal ha verdens beste lærere. Hvilken oppskrift har vi for å få det til?

– Vi er opptatt av to ting når det gjelder læreren. Det ene er at læreryrket skal ha høy status. Kristin Clemet pleier å si at når 13-14-åringer drømmer om det de skal bli når de blir store, så skal de vite at kravene for å bli lærer skal være like strenge som kravene for å bli lege. Det andre er at ingen elever skal være avhengig av flaks for å lykkes i skolen. Norsk skole har veldig mange, virkelig enestående lærere. Men det er også lærere som har utfordringer. Ingen elever skal måtte være prisgitt et sånt system.

Vi har en regjering som er kjent for én ting innen høyere utdanning: hvileskjæret.

 

-Den neste reformen i norsk skole, bør være en reform for lærerne. Det innebærer for eksempel å gi lærerne reelle karrieremuligheter. I dag forsvinner ofte de flinkeste lærerne ut av klasserommet og inn i administrative stillinger, men vi trenger at de er fristet til å fortsette i klasserommet. Vi må gjøre lærerutdanningen om til en femårig masterutdanning, og vi må stille høyere karakterkrav til de som ønsker å komme inn. I tillegg vil vi ha en sertifiseringsordning til lærere som gir rett og plikt til etterutdanning. I dag gjelder dette for både lastebilsjåfører og sykepleiere, og det skulle bare mangle at det ikke også gjaldt for de som utdanner framtida.

Hva mener egentlig Høyre med å «slippe lærerne og rektor fri»? Hvordan vil deres hverdag endres?

– Det viktigste er at vi ønsker at de skal få lov til å være skoleledere og pedagoger. Da må vi redusere omfanget av det som er unødvendig byråkrati og rapportering, slik at de får mer tid til å drive med det som er viktig. Lærere og rektorer har en kompetanse ingen andre yrkesgrupper kan erstatte. De må få konsentrere seg om det de kan.

I debatten om skole retter man altfor sjeldent søkelyset mot yrkesfagene. Har Høyre en plan for å løfte disse?

Høyre har fremmet mange forslag om yrkesfag som er blitt nedstemt av regjeringen. Helt konkret ønsker vi å ha mer yrkesretting i fellesfagene, og vi vil at folk med relevante yrkesbakgrunner, og som jobber i bransjen, skal få være en del av undervisningen. Vi skal øke lærlingtilskuddet fordi vi må trappe opp innsatsen for flere lærlingeplasser. De elevene som fortsatt ikke får lærlingeplass, skal få tilbud om et toårig løp hvor de kan veksle mellom skole og praksisarbeid.

Utdanningsdebatten handler som regel om grunnskole og videregående. Men hva kan studenter forvente med en utdanningsminister fra Høyre?

– Vi har en regjering som er kjent for én ting innen høyere utdanning, og det er hvileskjæret. Hvileskjæret var noe av det første de gjorde, noe som innebar å kutte 260 millioner i bevilgninger til universiteter og høyskoler, i tillegg til at de strøyk hele den planlagte økningen i bevilgninger til forskning. Vi har mange verdensledende forskningsmiljøer i Norge, og selv om penger ikke er alt, så er man avhengig av at institusjonene har gode basisbevilgninger og at man er villig til å prioritere forskning over statsbudsjettet.

– Dessuten skal studentene være trygge på at de kan finne en rimelig studenthybel. I dag er det mange byggeprosjekter som er planlagt, men som ikke blir realisert fordi man har et kostnadstak på prosjektene. Det ønsker vi å fjerne. Vi må tørre å prioritere studentboliger der det er flest studenter, nemlig i de store byene. Da kan det hende lokalpolitikere i distriktene reagerer, men man er nødt til å forholde seg til virkeligheten og bygge der det trengs mest.

Foto: colourbox.com