Bløffen om kommuneøkonomien

Kristin Vinje

Til tross for at Oslo vokser med mer enn 10.000 innbyggere i året, får Oslo kommune ingenting  i veksttilskudd fra staten.

– Når regjeringen hevder at vekstkommunene får dekket utgiftene flere innbyggere fører med seg, er det feil, sier Oslos finansbyråd Kristin Vinje fra Høyre.

Les også Oslo får ikke fem øre.

Norge styres nedenfra!

Det er i de små fellesskapene velferden skapes. Enten det er i klasserommet med medelever, på idrettsbanen i nabolaget eller rundt lunsjbordet med jobbkollegaer. Spredning av politisk makt og påvirkningskraft er derfor ikke bare nødvendig, men det er bærebjelken i det norske velferdssamfunnet.

Regjeringen og statsbyråkrater har glemt at Norge styres nedenfra.

Gjennom de siste åtte årene med den rødgrønne regjeringen har dette blitt glemt. Regjeringen og statsbyråkrater har glemt at Norge styres nedenfra; av lokalsamfunn, bydeler og folkevalgte. Resultatet har vært redusert handlingsrom for kommunene og økende statlig byråkrati.

Rødgrønne bløffen

Siden 2005 har den rødgrønne Regjeringen erklært store nasjonale reformer, som for eksempel 12 000 sykehjemsplasser innen 2015. Disse løftene har skapt enorme forventninger ute i kommunene, uten at staten har bidratt med tilsvarende dekning økonomisk.

Kommunene har nå har mindre lokal frihet til å foreta reelle lokale prioriteringer.

På grunn av forventninger og statlig pålegg har Norges kommuner derfor økt sin gjeldsbelastning kraftig. Samlet brutto gjeld er nå 120 milliarder kroner mer enn i 2005 og lånegjeld per norske innbygger har mer enn doblet seg siden 2003.

Denne ekstreme økningen i kommunalgjelden forteller oss mye. Den forteller oss at kommunene har nå har mindre lokal frihet til å foreta reelle lokale prioriteringer. Og den forteller oss at for mye makt og penger har blitt flyttet fra robuste og selvstendige kommuner til statlig byråkrati og kontroll. Dette er kroneksempelet på den rødgrønne bløffen om kommuneøkonomien.

Redusert handlingsrom

Pensjonskostnadene i Oslo kommune er en annen viktig del av dette regnestykket. Fra 2007 til 2013 har kostnadene økt fra 7 % til ca. 11 % av kommunens frie inntekter. Det betyr at handlingsrommet til Oslos folkevalgte politikere er redusert, og lokaldemokratiet ytterligere svekket. Det er klart at det skapes stor frustrasjon for lokalpolitikere når de økonomiske rammene blir strammere, samtidig som at regjeringen skryter av eventyrlig kommunevekst.

En stor del av Oslos inntekter tas av Staten for å gis til andre kommuner.

Men problemet er ikke bare det at mer og mer av Oslos inntekter forsvinner til politiske mål som staten har bestemt. Problemet er også det at en stor del av Oslos inntekter tas av Staten for å gis til andre.

Oslo borgere bidro gjennom en skatteutjevningsordning i 2012 med 3,7 milliarder kroner til andre kommuner og fylkeskommuner. Dette er en ordning som Oslo taper mye penger på hvert eneste år. Penger som heller kunne ha blitt investert i utbyggingen av en hovedstat som er i kraftig vekst.

Målet om at en større del av lokale skatteinntekter skal tilfalle lokalsamfunnet er ikke bare økonomisk viktig, men det styrker også koblingen mellom de som betaler skatt, de lokale beslutningstakerne i bydelene og de som bruker offentlige tjenester i Oslo.

Oslo borgere bidro gjennom en skatteutjevningsordning i 2012 med 3,7 milliarder kroner til andre kommuner og fylkeskommuner.

Oslo vokser også med mer enn 10. 000 innbyggere i året. Allikevel får ikke kommunen veksttilskudd gjennom dagens inntektssystem. Det er et stort problem at Oslo kommune må investere mellom 7 og 8 milliarder kroner hvert eneste år i nye skoler og barnehager, uten at det blir tilstrekkelig kompensert for. Oslo må ha økonomisk evne til å gi et godt kvalitetstilbud til alle i byen og vi skal ikke straffes for å legge til rette for en positiv og fremtidsrettet næringsutvikling.

Endring er nødvendig

En ny regjering må derfor foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Vi må ha ett enkelt og rettferdig system der Oslo er mindre avhengig av statlig overføringer og får beholde en større del av skatten fra næringslivet og egne innbyggere. Målet bør være at Oslo skal kunne finansiere 50 % av egne utgifter med egne inntekter.

Staten må også forpliktes til å dekke de reelle kostnadene ved gjennomføring av større reformer. En ny Regjering må ha lover, forskrifter og finansiering på plass før de erklærer store valgløfter fra den nasjonale scenen. Dette er nødvendig for at Oslo og resten av kommune-Norge skal ha forutsigbare økonomiske rammer og økt selvråderett.

Vi trenger en ny regjering som flytter makten tilbake til kommune og tar lokaldemokratiet på alvor. De siste åtte årene har vist at de rødgrønne ikke klarer å levere på dette området.