Borgerlig flertall i ny Oslomåling
En ny meningsmåling om kommunevalget i Oslo gir Høyre en oppslutning på 26,8 prosent og et knapt borgerlig flertall.
Målingen er tatt opp av Respons Analyse AS på oppdrag for Oslo Høyre og Oslo Venstre i perioden 23.-29. september 2026. Et befolkningsrepresentativt utvalg på 1 001 personer har blitt intervjuet på telefon.
De fire borgerlige partiene som i dag utgjør flertallet i Oslo bystyre får en samlet oppslutning på 50,2 prosent oppslutning, noe som ifølge Poll of Polls mandatberegning ville gitt de fire partiene 30 representanter og et knapt flertall i bystyret. Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG vil til sammen fått 29 representanter.
– Dette viser at valget i Oslo neste år er helt åpent, og vi i Høyre skal jobbe hver dag frem til valget for å vise velgerne at vi fortjener fornyet tillit til å styre byen, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.
Han viser til at velgerne har to alternativer å velge mellom. – Valget står mellom et Høyreledet byråd som jobber for at innbyggerne får bedre hverdagsøkonomi eller et Arbeiderparti-ledet byråd som vil gjeninnføre eiendomsskatten på folks hjem så fort de kommer til makten. Det er et valg mellom vår skolepolitikk som fokuserer på å gi elevene kunnskapen og ferdighetene de trenger med prioritering av lesing, skriving og regning, eller et Arbeiderparti-ledet byråd som vil bruke de store pengene på skolemat. Valget neste år er også et valg mellom oss som vil ha kvalitet og valgfrihet i omsorgen – og de som vil frata eldre retten til selv å velge hvem som kommer hjem til seg for å hjelpe.
Målingen er vektet mot kommunevalget i 2023. Barometeret er basert på 1001 intervjuer. 85 prosent har avgitt svar om partipreferanse. Feltarbeidet er gjennomført i perioden 23. – 29. september 2026 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse hvis kommunevalg i dag og partipreferanse ved kommunevalget 2023.
Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.
Bystyremandater (iflg. Poll of polls):
| Høyre | 16 | AP | 12 |
| Venstre | 5 | SV | 5 |
| Frp | 8 | MDG | 7 |
| KrF | 1 | Rødt | 5 |
Respons Analyse har også utarbeidet partibarometer hvor svarene er vektet mot stortingsvalget 2025. Det gir et noe annet bilde:
Målingen er vektet mot stortingsvalget i 2025. Barometeret er basert på 1001 intervjuer. 85 prosent har avgitt svar om partipreferanse. Feltarbeidet er gjennomført i perioden 23. – 29. september 2026 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse hvis kommunevalg i dag og partipreferanse ved stortingsvalget 2025.
Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.
Bystyremandater (iflg. Poll of polls):
| Høyre | 13 | AP | 13 |
| Venstre | 4 | SV | 6 |
| Frp | 9 | MDG | 7 |
| KrF | 1 | Rødt | 6 |
Hvorfor publiserer vi to forskjellige partibarometre?
Meningsmålinger setter ofte dagsorden for den politiske debatten og medienes dekning av politikk. Når analyseinstitutter utarbeider partibarometre, må de korrigere og vekte svarene i utvalget de har intervjuet slik at målingen best mulig gjenspeiler velgersammensetningen i befolkningen. Hvordan denne vektingen gjennomføres, har betydning for det endelige resultatet.
De ulike analysebyråene benytter forskjellige vektingsmodeller. Noen vekter mot hva de som er intervjuet svarer at de stemte ved siste kommunevalg, mens andre vekter mot siste stortingsvalg. Begge metodene er faglig akseptert og mye brukt, mens resultatet kan derfor bli forskjellig, selv om datagrunnlaget er identisk.
I denne undersøkelsen har vi valgt å presentere to partibarometre basert på den samme datainnsamlingen:
- ett barometer hvor svarene er vektet mot oppgitt stemmegivning ved kommunevalget i 2023
- ett barometer hvor svarene er vektet mot oppgitt stemmegivning ved stortingsvalget i 2025
Bakgrunnen er at velgeradferd og valgdeltakelse ofte varierer mellom stortingsvalg og kommunevalg. Enkelte partier gjør det tradisjonelt bedre ved lokalvalg enn ved stortingsvalg, mens for andre partier er det motsatt. I tillegg varierer valgdeltakelsen mellom ulike velgergrupper og geografiske områder fra valg til valg.
Denne målingen viser at valg av vektingsmodell kan gi ganske forskjellige resultater, både for enkeltpartier og for styrkeforholdet mellom blokkene. I denne målingen vil valg av vektingsmodell alene flytte blokkbalansen med nær 10 prosentpoeng og endre om det er borgerlig eller rødgrønt flertall. Derfor mener vi det er mest opplysende å vise begge beregningene, slik at leserne får et bedre grunnlag for å vurdere usikkerheten i målingene.
