Cash er ikke king!

Mytene om den delte byen.

Den siste tids debatt om riking-safari, om stortingskandidater bor i øst eller vest og ran av barn har igjen gitt gnist til debatten om den delte byen eller det segregerte Oslo som noen også kaller det.

Det er et feilspor. Oslo er hverken en delt by eller segregert. Jeg vil allerede nå advare venstresiden mot å bygge oppunder denne myten for å vinne velgere. Hverdagen og selvbildet til 600 000 Oslo-innbyggere er mer verdt enn en valgkamp-gimmick.

Venstresiden har for lave ambisjoner på vegne av innbyggerne i byen vår og sender signaler som sier at du må ha den feteste lommeboken, hviteste vennene og den dyreste boligen for å lykkes. Man kunne nesten tro at sosialister mener de bor på østkanten fordi de er hippe mens vi andre bor der fordi vi ikke klarer bedre.

Det ekte Oslo

Hvem er Oslo-borgeren? Hvordan ser Oslo-familien ut? Hvilken jobb har den typiske Oslo-arbeideren? Hva driver Oslo-gründeren? Det er like mange svar som det er mennesker i Oslo. Dessverre hører vi ord som segregert by og delt by først og fremst fra venstresiden. Venstresiden ser ikke Oslo som mulighetenes by slik byens innbyggere selv gjør.

Derfor er det stadig elendighetsbeskrivelser når venstresidens representanter omtaler østkanten. Jeg har fulgt de siste dagers debatt i mediene om både riking-safari og fokus på hvilke kandidater som bor i øst eller vest. Dette er med på å sementere myter. Som politikere har vi ekstra stort ansvar for hvordan vi omtaler områder. Vi har en definisjonsmakt.

Østkanten blues?

Østkanten er ofte det samme som problemer. Bor du der ser det meste mørkt ut – enkelte mener det til og med bokstavelig. Det er kort og godt ikke mye håp. Dersom man skulle lage et prosjekt av typen «Visit Groruddalen» ville neppe noen fra venstresiden fått jobben som markedssjef.

Men valgresultatet i 2011 viser at befolkningen ikke deler venstresiden syn på byen. Publikums- og omdømmeundersøkelsen TNS Gallup har gjennomført for kommunen viser at 80 prosent av innbyggerne i Oslo trives svært godt i byen vår. Folk flest, innvandrere, ungdom og eldre nekter å la seg definere som den pasienten venstresiden ønsker å redde med sin medisin.

Cash er ikke king!

Sosialister har et mantra: cash is king! Men folk trenger ikke å flytte til vestkanten for å gjøre en klassereise.

En liten flyktningfamilie som kom til Norge for 10 år siden realiserer boligdrømmen ved å kjøpe rekkehus på Bøler og flytte ut av den kommunale boligen på Gamlebyen. En far som bor på Stovner, som selv drømte om en jobb, har en sønn som drømmer om en karriere. En mor fra Bjørndal som selv ikke gikk på skolen, har en datter som tar legeutdanning. En alenemor på Tøyen som jobber som hjelpepleier, har en drøm om å starte en hjelpepleierbedrift.

Vi må sørge for at hele byen er et trygt sted å bo, med Norges beste skoler og gode velferdstilbud. Det har Høyre sørget for gjennom snart to tiår

Disse familiene og enkeltmenneskene gjør sin klassereise selv om de bor på østkanten, uten å være «rike» eller uten å bytte skole. Du kan fortsatt bo på østkanten og være vellykket – og du kan fortsatt gå i en klasse med barn som har foreldre fra hele verden og kreve Norges beste skole.

Hvis du er rusmisbruker som bor på Sagene, er ikke problemet at du bor på Sagene, men at du er rusmisbruker – og at Staten møter deg med en kald skulder fremfor en varm hånd og et godt behandlingstilbud. Dersom du er en av de ungdommene på vestkanten som stadig tyr til rus på hjemme alene fester, har du ikke et rikingproblem – men et rusproblem. Det blir for lettvint å tro at problemene forsvinner bare du har større hus eller lommebok.

Oslo Extra Large

Oslo er ikke en delt by – men en mangfoldig by. Vi er en by med 15 bydeler som alle har sine lokale variasjoner. Arbeidet med å skape en by som tar vare på mangfoldet starter nedenfra og opp. Det starter i våre hjem, vårt nabolag, vår skole, vår arbeidsplass og i vår felles hverdag. I stedet for å generalisere og stigmatisere et stort antall bydeler og hundre tusener av mennesker bør vi gripe fatt i utfordringene der de er, for dem det gjelder – uansett hvor i byen menneskene bor. Andel innvandrere i de enkelte bydelene er underordnet. Etter en periode må folk kunne få lov til å regnes som norske. Det viktigste er at det enkelte individ og familie klarer seg greit i samfunnet.

Jeg mener samtidig at det ikke er ideelt at man konsentreres i enkeltområder basert på etnisk bakgrunn. Men politikere kan ikke, og skal ikke vedta hvor folk skal bo. Vi må heller sørge for at hele byen er et trygt sted å bo, med Norges beste skoler og gode velferdstilbud. Det har Høyre sørget for gjennom snart to tiår

Jeg er stolt av å ha vokst opp på østkanten og er glad i hele byen. Oslo-borgere trenger hverken å flytte på seg eller bli rikere for å få det bedre. Det vi trenger er fortsatt satsing på Norges beste skole, et godt velferdstilbud, trygge arbeidsplasser og trygge lokalsamfunn der vi bor og vokser opp. Uansett hvilken side av byen det er. Det skal jeg jobbe for!

Innlegget er hentet fra min Facebookside. Klikk her for å besøke min Facebookside.

Foto: colourbox.com