Delta i OL for å påvirke
Den beste måten å påvirke den olympiske bevegelsen på er å være en del av den.
Av byrådsleder Stian Berger Røsland (H) og kulturbyråd Hallstein Bjercke (V)
Det har Norge gjort før, og det vil vi gjøre igjen. Debattene som reises i forbindelse med Sotsji-OL rundt kostnader, menneskerettighetsspørsmål og IOC som organisasjon gjør dette enda mer aktuelt.
Det norske samfunnet er et lite og åpnet samfunn. Nordmenn beskriver gjerne seg selv som nøkterne og tolerante. Skal det arrangeres olympiske og paralympiske leker i Norge, må de samme verdiene ligge til grunn.
Når vi sender søknaden om å arrangere OL i Oslo og Norge, gjør vi det fordi vi har tenkt å vinne. Vi vil vinne fordi vi vil påvirke. Da kan vi ikke sitte selvgode med armene i kors og se de olympiske og paralympiske vinterlekene, som vi er så uendelig glad i her i Norge, forvitre. Da må vi gå foran, og vise hvordan vi mener de olympiske verdiene skal tolkes.
Økt bevissthet
Vinterlekene i russiske Sotsji er historisk kostbare. Årets vertsnasjon har brukt 313 milliarder kroner for å skape og vise frem et moderne Russland. Mange lurer på om det bare er land der det ikke spørres så mye om pengebruk som vil ha mulighet til å arrangere OL fremover. Mye tyder på at også IOC selv er bekymret for denne utviklingen.
I forkant og underveis av lekene har det vært mange diskusjoner om menneskerettighetsbrudd i Russland. Det har vært lansert kampanjer for å gjenreise blant annet prinsipp 6 i det olympiske charteret: Enhver form for diskriminering av land eller personer på bakgrunn av rase, religion, politikk, kjønn eller noe annet, er ikke kompatibelt med å tilhøre den olympiske bevegelse. Kunnskapen både om menneskerettighetsbrudd og om hva Det olympiske charteret står for, er nå større enn før OL ble arrangert.
Debatten har også gått rundt hvordan IOC har uttalt seg i forbindelse med lekene. Kritiske røster reiser nå en viktig debatt rundt organisasjonskulturen i IOC, og påpeker hva man mener kan og bør endres.
Miljø inn i OL
I forkant av Lillehammer-OL var klima- og miljødebattene i startgropen. Hverken IOC eller tidligere arrangører hadde lagt vekt på bærekraft eller andre miljøprinsipper i forbindelse med OL. Da det var Norges tur til å arrangere lekene, la man vekt på miljøaspektet, og som en direkte konsekvens ble miljøaspektet tatt inn i Det olympiske charteret.
Norge skal arrangere ungdoms-OL i 2016. Allerede nå ser vi at Norge tilfører OL gode verdier og viktige innspill som kan være med på å prege OL for generasjoner fremover.
Et OL i Norge kan aldri bli som et OL i Sotsji. Her vil befolkningen kreve åpenhet, nøkternhet og at festen er for alle. Men det viktigste er muligheten til å sette et varig stempel på den olympiske organisasjonen slik at OL blir bedre, mer nøkternt og mer tolerant.
Den beste måten å påvirke den olympiske bevegelsen på er å være en del av den.
