Den store samtalen

Kvinner deltar i de små samtalene på sosiale medier, men er fortsatt ikke til stede i de samtalene der det teller mest.

På fredag havnet jeg i nok en diskusjon om kvinner og deltid på Twitter. I fredagens A-magasinet hadde jeg sagt at grunnen til at færre kvinner enn menn deltar i offentligheten er at 41 prosent kvinner jobber deltid. Dermed er de ikke kvalifisert til stillinger som gir dem anledning til å delta i samfunnsdebatten. Kvinners manglende deltakelse i debatter gjenspeiler nok i stor grad kvinners deltakelse i arbeidslivet. Får vi flere kvinner inn i fulltidsstillinger og sjefsjobber, blir det også flere kvinnestemmer i offentligheten.

Flere mente at jeg tok feil. De er jo mange som er aktive på Facebook og Twitter, og noen hadde selv blitt sitert i tradisjonelle medier, fått både redaksjonell omtale og innlegg på trykk. Sånn har det blitt. Bare en selv mener de er viktig nok i samfunnsdebatten så er statistikk, forskning og kunnskap uviktig. Men statistikk og forskning viser dessverre at de tar feil.

For bare fem år siden var 80 prosent av debattinnleggene og kronikkene i de største avisene skrevet av menn. Siden den gang har redaksjonene jobbet aktivt for å få flere kvinner inn, og både Aftenposten, VG og Dagbladet sier at de har et mål om en kvinneandel på 40 prosent.

Også NRK har et uttalt mål om 40 prosent kvinner i programmene sine. Allerede i 1973 gikk kvinner i NRK sammen for å kartlegge kjønnsbalansen i kringkastingens programmer. De registrerte og telte hvem som snakket i en periode fra oktober til november, og resultatet viste at det bare var 22 prosent kvinner. En liknende rapport fra høsten 1994 viste at 31,5 prosent av de som snakket var kvinner. Det vil si en økning på i underkant av ti prosent over tjue år, en periode som dekker kvinners inntreden i arbeidslivet og i politikken. Tjue år etter dette igjen, sliter vi fortsatt med mangelen på kvinnestemmer.

Institutt for samfunnsforskning har undersøkt hva den såkalte «åpne debatten» via sosiale medier og andre nettsteder fører til. De fant ut at den åpne debatten på nettet ser ut til å jevne ut forskjellene mellom folk når det gjelder økonomi, utdanning og alder, men at den øker forskjellene mellom kjønnene. Nettdebattene er stort sett diskusjoner menn imellom. I nettavisenes debattfora, på blogger og de fleste nettsamfunn er det i snitt to tredjedeler menn som deltar. Facebook skiller seg ut med 51 prosent kvinnelige debattanter.

At kvinner bruker Facebook såpass mye er fordi debatter og innlegg stort sett er av privat karakter. Medieforsker og professor ved Institutt for journalistikk og medier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Elisabeth Eide, har forsket på kjønn og medier i mange år. Hun mener at sosiale medier sluser kvinner inn i tradisjonelle roller, fordi de kvinnene som har suksess på nett er de som går inn på tradisjonelle arenaer som hus og hjem, mat og barn. Alle andre steder er det altså menn som dominerer.

Det kan være en tilfeldig korrelasjon, altså ikke ha noe med hverandre å gjøre, men i en undersøkelse svarte halvparten av mannlige nettdebattanter at de mente grensene for hva man kan si i nettdebattene er for strenge, mens 40 prosent av de kvinnelige respondentene kvinnene mente de var for frie. Den hetsen og sjikanen vi har blitt kjent med det siste året kan være en årsak til at kvinner ikke deltar mer.

Men nå var det ikke bare debatter jeg kommenterte i A-magasinet. Det var kvinner i offentligheten. For meg er det innlysende at når så mange kvinner velger deltid, så blir det færre kvinnelige sjeføkonomer, sjefanalytikere, sjefer generelt – som gjerne er de som uttaler seg til mediene om saker. Det trenger ikke være i forbindelse med debatter, men i aktuelle saker innen forskning, økonomi, næringsliv. Det er mulig at kvinner er best på å blogge om hjem og hus, men det er mennene som setter dagsorden for saker som berører samfunnet. Selv om det er riktig at de små samtalene er viktige, så trenger vi mer enn bare sosialt lim for at hjulene skal gå rundt.

Jeg har tidligere sagt at det er mediene som er late i sitt utvalg av kilder. Det beklager jeg. De store mediene søker bevisst etter flere kilder. Det er bare kvinnene som ikke er der. Det beklager jeg også.

Dette innlegget stod på trykk i Dagbladet 11.06.13

Foto: colourbox.com