Det er rom i herberget

Oslo kommune gir et tilbud til de som har rett og behov for bistand. Samtidig kan vi ikke underslå at med rettigheter følger det også plikter.

Av Øystein Eriksen Søreide byråd for helse og sosiale tjenester (H)

Det pågår en debatt om Oslo kommunes tilbud om akuttovernatting og hvem tilbudet skal omfatte. Oslo har et omfattende botilbud og tilbud om akuttovernatting til vanskeligstilte. Tilbudet omfatter også tilreisende EØS-borgere og andre dersom liv og helse står i fare.

Det berører oss å se mennesker som sliter som følge av fattigdom, rusavhengighet eller dårlig psykisk helse. Flere ber byrådet sikre at kommunen til enhver tid har tilstrekkelig med midlertidige overnattingsplasser, slik at ingen må sove ute. Det er viktig å vite hva som er utfordringen, hvem som er i målgruppen og hvilke tiltak som allerede er på plass.

Begreper som bostedsløs (se faktaboks) og uteboende blir ofte blandet sammen. Det er viktig å skille mellom disse. Den brede definisjonen gir ca. 1300 bostedsløse i Oslo i 2012. Ofte blandes tallet sammen med antall personer som bor ute. Det er egnet til å forvirre, men det er ikke 1300 personer som må sove ute.

Det er vanskelig å tallfeste hvor mange som sover ute i Oslo, men vi samler informasjon som gir en indikasjon på omfanget. Den siste undersøkelsen viste at bare 15 personer bodde ute og sto uten botilbud eller bosituasjonen var ukjent. Hva som er årsaken til at enkelte velger å sove ute, varierer, men byrådet fortsetter arbeidet med å hjelpe flere til varige løsninger i egen bolig.

Debatten om akuttovernatting omfatter flere grupper som har ulike rettigheter og plikter i henhold til norsk og internasjonal lov. Det er derfor viktig å gi en oversikt over de ulike gruppene:

Rusavhengige

Rusavhengige og personer med dobbeltdiagnose fra Oslo har allerede rettigheter etter lov om offentlige tjenester i Nav, og er etter min mening godt ivaretatt. Oslo har et omfattende tilbud til denne gruppen, og det ytes tjenester etter individuelle og konkrete vurderinger. Vi driver eller kjøper en rekke akuttovernattingstilbud. Det er ikke begrenset plass, og ekstra plasser opprettes etter behov.

Hører til i andre kommuner

Det er mange med tilhørighet til andre kommuner som oppholder seg i Oslo. En del oppsøker de åpne rusmiljøene i Oslo. Det er viktig å hjelpe rusavhengige hjem, da muligheten for positiv rehabilitering ofte er langt bedre hvis hjelpen gis i nærmiljøet. Dette er derfor et viktig tiltak i Handlingsplanen for sentrumsarbeidet som har som mål å oppløse de åpne rusmiljøene. Utenbystilhørende får hjelp til akuttovernatting ved behov og ev. hjemreise med oppfølging.

EØS-borgere skal være selvforsørgende

Mange EØS-borgere har lovlig opphold og fast bopel i Oslo, og disse får de samme tjenestene som norske borgere. For andre EØS-borgere sier EØS-avtalen at de kan oppholde seg i Norge i tre måneder, eller seks måneder hvis de er arbeidssøkende. Forutsetningen for fri ferdsel i Europa er at vedkommende i denne perioden er selvhjulpen. En rekke av EØS-borgerne som oppholder seg i Oslo oppfyller ikke sin plikt til selvforsørgelse og er avhengige av hjelp for å klare seg over tid. EØS-avtalen har som premiss at man da har en plikt til å reise hjem.

En rekke tredjelandsborgere oppholder seg i Oslo, for eksempel en person fra Nigeria som har lovlig opphold i Italia, men fortsatt er nigeriansk statsborger. Disse personene er ikke EØS-borgere, og har derfor ikke de samme rettighetene til fri ferdsel i Europa.

Asylsøkere med avslag

Det er mange asylsøkere og personer med endelig avslag på asylsøknad som oppholder seg i Oslo. Alle har allerede en rett til et sted å bo. Dette er statlig innkvartering, som mottak, transittmottak eller ventemottak.

Oslo kommune gir et tilbud til de som har rett og behov for bistand. Byrådet og alle i tjenesteapparatet er opptatt av at rettigheter skal ivaretas og det humanitære perspektivet er viktig. Samtidig kan vi ikke underslå at med rettigheter følger det også plikter.

Å åpne for et overnattingstilbud til alle uavhengig av bakgrunn og rettigheter, vil bidra til å reversere sentrumsarbeidet hvor målet er å oppløse de åpne rusmiljøene. Samtidig vil det inkludere alle EØS-borgere, studenter, tredjelandsborgere og alle som oppholder seg ulovlig i landet. Det medfører at asylinstituttet blir undergravet og det setter EØS-avtalen til side. Byrådet ønsker derfor ikke å åpne opp for et allment overnattingstilbud uten individuell behandling.

Plikt til å ivareta liv og helse

Samtidig er det humanitære aspektet viktig, og vi har en plikt til å ivareta liv og helse. Oslo, som første kommune i landet, etablerte et akutt overnattingstilbud ved streng kulde. Dette for å ivareta liv og helse for personer uten opparbeidede rettigheter i Norge. De siste årene har Oslo kommune samarbeidet med Frelsesarmeen om drift av et slikt tilbud.

Også tilreisende EØS-borgere kan henvende seg til sosialtjenesten i bydelene/legevakten, og har krav på å få vurdert vedtak om akutt nødovernatting. Det gjøres da en individuell vurdering av den enkeltes situasjon og helsetilstand. Man kan altså få vedtak om akuttovernatting på helsemessig grunnlag, selv når kuldeberedskapen ikke er åpen. Det er alltid rom i herberget for dem som har et behov for akutt hjelp.