En skolebyråd i utakt med virkeligheten

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen fra SV sier klokkeklart nei til regjeringens forslag om å innføre fritt skolevalg i hele Norge, og beviser med det at hun umulig kan ha lest byrådsplattformen hun undertegnet på i oktober veldig grundig.

Her står det ikke at fritt skolevalg skal skrotes. Alt som står er at byrådet skal «vurdere eventuelle endringer» etter at et ekspertutvalg leverer fra seg en rapport om alternative opptakskriterier over nyttår. Så langt er det kjent at utvalget har sett på loddtrekning og ulike former for kvotering som alternativer til karakterbasert opptak. Ingen av forslagene frister Høyre.

Det kan virke som om skolebyråden med sine krasse utfall mot regjeringen i realiteten forsøker å tåkelegge den store uenigheten internt i byrådet om fritt skolevalgs videre skjebne. Det har hun god grunn til. I høst drev Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF valgkamp på skolene over hele byen og garanterte fritt skolevalg også de neste årene. Valgvinneren Miljøpartiet, som nå har overtatt ansvaret for Oslo kommunes økonomi, ønsker å bevare fritt skolevalg fordi det «gir store muligheter til sosial mobilitet for den enkelte elev.»

De mener det er bedre å endre finansieringsnøkkelen, enn å skrote det frie skolevalget. Det er Høyre med på, men vi er skuffet over at MDGs finansbyråd Einar Wilhelmsen ikke har brukt partiets økte makt og innflytelse til å styrke skoleøkonomien kraftig slik Høyre ønsker. Om man holder de som ikke har tatt stilling til spørsmålet utenfor, svarer over 70 prosent av innbyggerne i Oslo ifølge Aftenposten at de ønsker fritt skolevalg. Vi erfarer at elevene også ønsker fritt skolevalg, men fordi byrådet inntil videre har valgt å hemmeligholde resultatet av en undersøkelse gjort blant alle som gikk ut av tiendeklasse i 2019 vet vi ikke sikkert hvor stor støtte ordningen har.

I stedet for å bruke energi på å begrense elevenes valgfrihet burde skolebyråden konsentrere seg om det som er viktigst. Skolebudsjettet må styrkes. Høyre foreslår å styrke grunnskolebudsjettet med 216 millioner kroner neste år. Da vil hardt pressede rektorer få det økonomiske handlingsrommet de trenger for å øke lærelysten, motivasjonen og trivselen hos byens elever.