Moderniseringen av E18
Det kan være vanskelig å få grep om hva ulike partier faktisk mener bør gjøres med E18 i Vestkorridoren.
Selv om alle partier på Stortinget, fra SV til Frp, var for en full utbygging i 2013, er det nå mindre klart. Det kan synes som de sprikende oppfatningene følger av kunnskapsløshet.
Likevel synes det som at debatten er i endring. Posisjonene er i bevegelse. Flere og flere innser at det er behov for å gjøre endringer. Så også Dagsavisen, som i sin leder 13. mai slår fast at «E18 skal rustes opp». Det er bra.
Hvis Oslo skal nå sine klimamål, må innbyggerne i Akershus reise mer kollektivt.
Avisen tar imidlertid feil på et vesentlig punkt når den skriver at «40 milliarder samferdselskroner kan brukes langt mer fornuftig». Det tyder på at noen helt grunnleggende sider ved E18-utbyggingen fortsatt ikke har sunket inn.
Avgjørende forutsetning
Hvis Oslo skal nå sine klimamål, må innbyggerne i Akershus reise mer kollektivt. 80 prosent av Oslos befolkning reiser kollektivt i rushtiden. I Akershus er andelen 25 prosent, og mange av dem som kjører bil i fylket kjører til Oslo eller gjennom Oslo.
I dag bor det 180 000 mennesker i Asker og Bærum. Befolkningsveksten er anslått til 30 prosent frem mot 2030.
Dersom vi skal lykkes med å ta unna trafikkveksten som følger av befolkningsveksten med kollektiv, sykkel og gange, er miljøvennlig fortetting rundt knutepunktene i Asker og Bærum en avgjørende forutsetning.
80 prosent av Oslos befolkning reiser kollektivt i rushtiden. I Akershus er andelen 25 prosent.
Les også fra Høyres landsmøte:Nikolai vil ha null utslipp
Ferdigstilling i 2030
For å å dette til er det brukt mange år på å planlegge ny E18 fra Oslo til Asker, et prosjekt som nå er kostnadsregnet til om lag 34 milliarder og skal bygges ut frem til 2030.
I estimatene er det også tatt med en risikoavsetning på 6 milliarder (34+6=40), som i utgangspunktet ikke skal brukes. Disse 34 milliardene skal finansieres om lag en tredjedel av staten og to tredjedeler av bilistene.
Bussen vil få bedre fremkommelighet, sykkelen sin egen ekspressvei og tusenvis av boliger og arbeidsplasser kan bygges ut rett ved et av landets beste kollektivtilbud.
Det finnes altså ikke 40 milliarder som kan benyttes til andre gode formål. Det finnes statlige midler, som i et alternativt opplegg kan benyttes til andre statlige investeringer, og det finnes bompenger som ikke kan kreves inn med mindre det bygges ny vei.
Les også fra Høyres landsmøte:Nikolai vil ha null utslipp
Utbygging av boliger og arbeidsplasser
Dessuten, så er det 34 milliarder som er fornuftig benyttet. Bussen vil få bedre fremkommelighet, sykkelen sin egen ekspressvei og tusenvis av boliger og arbeidsplasser kan bygges ut rett ved et av landets beste kollektivtilbud.
Dette vil gjøre det mulig å fortette kraftig rundt sentrale kollektivknutepunkt.
Både i Sandvika, Asker, på Høvik og Holmen vil man med ny E18 få mulighet til en tilsvarende utvikling som Oslo har hatt både i Bjørvika og på Økern.
Dette vil gjøre det mulig å fortette kraftig rundt sentrale kollektivknutepunkt. Det betyr at man også vil få mye mer ut av investeringene som allerede er gjort i nytt dobbeltspor for jernbanen i Vestkorridoren, og at færre vil være avhengig av bil.
Det er regjeringen og et bredt flertall på Stortinget for, og Høyre er garantisten for at det skjer raskest mulig.
Denne kronikken sto på trykk i Dagsavisen 25.mai 2016.
