Lokalt og nasjonalt engasjement for klima

Bygg

Etter en rufsete og ustabil vinter er klimadebatten stadig aktuell.

Tekst: Maria Götner
Foto: Nyebilder.no, CF-Wesenberg, Colorbox.com

Debatten raser ikke lenger om hvorvidt klimaforandringer er ekte, heldigvis diskuterer politikere, miljøorganisasjoner og næringsliv hvordan vi skal løse fremtidens utfordringer.

Vi møter miljøpolitisk talsperson og Oslo Høyres leder Nikolai Astrup og byrådsleder Stian Berger Røsland som begge har et brennende engasjement for klima og miljø.

-Klimaendringene er sannsynligvis vår tids største utfordring. Norge har teknologi, kompetanse og kapital til å bidra med løsninger og gjøre en forskjell. Norge må føre en ambisiøs og forpliktende klimapolitikk som bidrar til reelle utslippsreduksjoner hjemme og ute, sier Nikolai Astrup.

Klimapolitikk er ikke noe som bare engasjerer på Stortinget, og flere enn bare regjeringen jobber med klimagassutslipp.

– En tredjedel av Norges klimagasskutt kan tas med kommunale tiltak. Det tror jeg ikke alle vet, men det er faktisk utrolig spennende og ikke minst viktig. Det betyr at vi lokalt kan bidra til å redusere de totale utslippene. I verden er det storbyene som slipper ut 70 % av verdens CO2 – utslipp, og de forbruker i tillegg 2/3 av verdens energi. Klimapolitikk må i fremtiden bli bypolitikk. Byene må ha incentiver for å handle miljøvennlig, sier Stian Berger Røsland.

Stian Berger Røsland
– Oslo skal redusere sine klimautslipp med 50 prosent innen 2030, sier byrådsleder i Oslo Nikolai Astrup

Oslo har bestemt seg for å redusere de direkte klimagassutslippene med 50 % i forhold til 1991-nivå innen 2030. Innen 2050 skal hovedstaden være klimanøytral. Hovedstaden er godt i gang med å nå målet. Oslo har konvertert eller fjernet oljefyring i alle kommunale bygg, i tillegg til at alle kommunens 750 virksomheter er miljøsertifisert.

– I Oslo skal vi gjøre vår del av jobben og ligge i front blant norske byer. Oslo har gode støtteordninger for private husholdninger, og Klima- og Enøkfondet er bedre enn statens ordninger. Oslo får også internasjonal anerkjennelse for våre tiltak og ambisjoner. I C40-nettverket møter vi verdens største og mest miljøinnovative byer. At borgermestrene i storbyer som New York, Rio og Johannesburg synes det er relevant å lytte til Oslos syn på byenes miljøløsninger, forteller at vi allerede er godt på vei mot en grønnere fremtid i byen vår, sier Røsland.

Men ikke alle gode klimatiltak kan løses lokalt. For å ta noen av de store løftene på transportsiden trenger Oslo hjelp fra Stortinget.

– Så langt har Oslo klart å møte den økte befolkningsveksten på en god måte. For å sikre at flere bruker kollektivtransport har vi økt kapasiteten, og økningen i bruk av kollektivtransport er nå større enn befolkningsveksten. Men skal vi klare det i fremtiden trenger vi hjelp og støtte fra regjeringen til å bygge en ny T-banetunnel gjennom Oslo, og utbygging av T-bane til Fornebu, der det nå går 750 busser daglig. Det kommer til å bety mye for det lokale miljøet, men ikke minst vil det ha virkning på CO2-regnskapet i byen, legger byrådslederen til.

Astrup er klar på at regjeringsmakt åpner flere dører for å gjennomføre gode miljøtiltak.

– Høyre/FrP-regjeringen ønsker å forsterke klimaforliket, og et godt eksempel er den økte satsningen på kollektivtransportprosjekter. Regjeringen har sagt at de ønsker å gi direkte statlige tilskudd til store kollektivtransportprosjekter, som T-banen i Oslo. T-banen i Oslo har over flere år bidratt til å redusere CO2-utslipp.

Det trekkes frem flere tiltak som kan bidra til å redusere klimagassutslipp, men én ting er både Astrup og Røsland klar på. Å omstille samfunnet til et lavutslippssamfunn kan ikke gjøres uten at næringslivet er med.

– Næringslivet er innovativt og bidrar allerede mye inn i de lokale klimadebattene. Tidligere i vinter fikk jeg åpne to bygg som er banebrytende når det kommer til teknologi og samfunnsansvar. Ett av dem finner vi i Bjørvika, et annet finner vi i Groruddalen. Jeg har stor tiltro til at bedriftene ønsker å bidra, sier byrådslederen.

– Steinalderen tok ikke slutt fordi det ble slutt på stein, og vi redder ikke verden ved å skru klokken tilbake i tid. Og det har næringslivet skjønt. Det går an å tjene penger på miljøvennlige løsninger, og forbrukerne etterspør miljøvennlige produkter. Dette er et av tilfellene hvor vi politikere må være med å sette ambisjonene, og være åpne for at løsningene ikke bare kommer fra oss. I tillegg skal Høyre-Frp-regjeringen støtte opp forskning og innovasjon som kan bidra med nye løsninger, avslutter Nikolai Astrup.