– Er byråden villig til å finne en samlet løsning for de 11 gamle som fortsatt tilhører aldershjemsavdelingen?

Det er flott at beboere og pårørende engasjerer seg i saken om Lambertseterhjemmet.

James Stove Lorentzen. Foto: Oslo kommune / Sturlasjon

Det er mitt inntrykk at den virkelige grunnen til tidlig nedleggelse er ønsket om å redusere antall plasser og dermed spare penger. Problemer med Husbank-finansieringen kan muligens bare være en avledning. Måten kommunen sparer penger er ved å redusere antall plasser, i tillegg oppnår det rødgrønne byrådet raskt å bli kvitt en privat operatør uten store kostnader for kommunen.

Fordi det er store spørsmåltegn ved byrådets fremgangsmåte har jeg stilt en rekke spørsmål til byråden. Jeg lurer blant annet på hvorfor man søkte om finansiering for oppstart før sommeren 2019, når man visste allerede i 2017 at Lindeberg ikke ville være innflyttingsklart.

Byrådet sier de har bedt om og fått utsettelse i 6 måneder, men det er mulig å få lengre utsettelse og det er ikke noe hast med ferdigstillelse, der er kravet innen 7 år. Så hvorfor har de ikke sørget for å skaffe seg mer fleksibilitet?

Lamberseterhjemmet er spesielt ved at det også er aldershjemplasser. Det ser ut til å fungere veldig bra og vi burde kanskje satse på slike plasser heller enn å nedlegge, men det er en annen diskusjon.

Det interessante spørsmålet nå er om byrådet er villig til å finne en løsning for de 11 som fortsatt tilhører den avdelingen. De ønsker å flytte samlet og det bør vi prøve å få til. Derfor har jeg spurt: har byrådet undersøkt muligheten til å opprette en slik avdeling for disse 11 på et annet sykehjem, noe som bør være mulig innen 6-7 måneder?

Et annet alternativ er at det nedlagte sykehjemmet Kajalund nå pusses opp og vil åpne i oktober 2019. Det er ledig fortsatt på dette nyoppussede sykehjemmet. Så jeg spør:  Vil byråden ta kontakt med Villa Skaar, den nye eieren, for om mulig flytte aldershjembeboerne ditt?

Etter å ha besøkt Lambertseter og lyttet til beboere og pårørende sitter jeg igjen med et inntrykk av at det er verdt å beholde og satse videre på aldershjemplasser.

Jeg er også tvilende til at det er overskudd av sykehjemsplasser, som stadig hevdes. Jeg hører stadig fra pårørende og ansatte på sykehus at de synes det er vanskelig å få vedtak om plass. Vi ser også at bydelene jobber aktivt for å redusere antall plasseringer.

Det får meg til å tro at den gjeldende politikk om at «alle» ønsker å bo hjemme lengst mulig kanskje ikke samsvarer med innbyggernes oppfatning. Kanskje er bydelene blitt for  opphengt i et slikt mantra og glemmer å se på innbyggernes reelle behov.

Innlegget ble først publisert i Nordstrand Blad 6. april 2019