Et arbeidsliv for fremtiden

Vedtatt av Oslo Høyres årsmøte 2024

Arbeid er mer enn bare jobb. Det er fellesskap, vennskap og mestring som gir økt økonomisk frihet. Arbeid gir den enkelte mulighet til å forsørge seg selv og egen familie.

Vårt velferdssamfunn er avhengig av at alle som kan jobbe bidrar til vår felles velferd. I årene fremover vil det stå færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist, og statens utgifter er forventet å øke mer enn inntektene. Mangel på kvalifisert arbeidskraft er en stor utfordring. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn må vi derfor få flere i jobb.

Et velfungerende arbeidsliv er avhengig av at bedriftene har gode rammevilkår som gir mulighet for lønnsomhet, og at de har tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Tre-parts-samarbeidet har gitt gode resultater for Norge, og er en forutsetning for utvikling av arbeidslivet.

Inkludere flere i arbeidslivet

Den beste måten å løfte folk ut av en situasjon med vedvarende lavinntekt, er å sikre at flere blir selvforsørget gjennom at de kommer seg i jobb. I dag står mer enn én av fem i alderen 20-66 år utenfor arbeidslivet. Når vi har et stort behov for arbeidskraft, så er det avgjørende at vi klarer å mobilisere de som står utenfor arbeidslivet i dag, fremfor å gjøre oss mer avhengige av arbeidsinnvandring.

Godt over 360.000 nordmenn mottar uføretrygd. Det utgjør ca. 10,5 prosent av folk i arbeidsfør alder. Til sammenlikning har Sverige, et land med dobbelt så mange innbyggere som Norge, ca. 222.000 uføretrygdede. Som samfunn skal vi aldri gi opp mennesker. Ikke alle uføre har muligheten til å jobbe, men mange har en restarbeidsevne som de kan benytte dersom de får tilrettelagt arbeid.

Nær 40 prosent av alle som blir uføretrygdet har psykiske lidelser. Oslo Høyre mener vi må gjøre mer for å sikre at flere med psykiske lidelser får hjelp.

Selv om vi skal ha velferdsytelser som sikrer at de som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet et verdig liv, mener Oslo Høyre at velferdsordningene må innrettes slik at aktivitet, utdanning og arbeid alltid skal lønne seg. 

Manglende kompetanse er ofte den viktigste barrieren for å bli inkludert i arbeidslivet. Mennesker er forskjellige og blant de som i dag står utenfor arbeidslivet er det store variasjoner i utdanningsnivå, yrkeserfaring, språkkompetanse og motivasjon. Høyre vil derfor tilrettelegge for differensierte og fleksible aktivitetskrav- og aktivitetstilbud i NAV, i tråd med hver enkeltes behov.

Oslo Høyre vil:

• etablere ordninger som sikrer at antall skole- og læreplasser på de ulike yrkesfaglige linjene dimensjoneres basert på næringslivets behov
• stille krav til etablering av lærlingplasser i offentlige virksomheter og i offentlige kontrakter
• opprette utdanningsstillinger, slik at unge mennesker som har droppet ut av videregående skole kan ansettes i en bedrift til lærlingelønn i en begrenset tidsperiode og få opparbeidet seg kompetanse
• tydeliggjøre og øke handlingsrommet skoleleder, foreldre og elev har til å benytte seg av alternative opplæringsarenaer
• gjeninnføre inkluderingsdugnaden i staten, og oppfordre kommuner til å sette et mål om at 5 prosent av alle nyansettelser i kommunen skal være av personer med innvandrerbakgrunn, nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en
• at elever med funksjonsnedsettelse i størst mulig grad skal delta i ordinær undervisning, og at fritak fra fag skal være absolutt siste utvei
• jobbe for at de som søker uføretrygd blir vurdert av et tverrfaglig team før uføretrygd godkjennes
• innføre en oppfølgingsplikt av unge uføre kort tid etter uførevedtaket
• gjøre det mer lønnsomt å arbeide ved siden av å motta trygd
• prøve ut en ordning med arbeidsorientert uføretrygd for unge. Det er et spleiselag mellom arbeidsgiver og NAV der arbeidsgivers lønnskostnader reduseres basert på hvor produktiv arbeidstakeren er
• styrke ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter for å hjelpe flere inn i arbeidslivet
• vurdere å forlenge maksimal periode for midlertidig lønnstilskudd fra 2 til 4 år for å få en mer fleksibel og individuell vurdering, med mål om å sikre stabil tilknytning til arbeidslivet og redusere risikoen for arbeidsgiver
• opprette flere tiltaksplasser for at flere personer med nedsatt arbeidsevne skal komme ut i arbeid
• innføre rett og plikt til aktivitet for alle sosialhjelpsmottakere. I første omgang utvides det til sosialhjelpsmottakere under 40 år;
• konkurranseutsette deler av NAVs arbeidsmarkedsportefølje med mål om høyere måloppnåelse og innovasjon
• gjeninnføre adgang til innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak tilsvarende det som gjaldt før innstrammingene som trådte i kraft 1. april 2023 slik at flere kan få en fot innenfor arbeidslivet.
• avvikle den midlertidige arbeidsgiveravgiften for lønninger over 850 000 kroner

Beholde folk i arbeid og sikre livslang læring

Arbeidslivet endrer seg raskt. En av de store utfordringene fremover vil være å sikre tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft.  For å møte behovet for omstillinger må arbeidstakere få utvikle kompetansen sin samtidig som de er i jobb. De som mangler formell kompetanse, må gis mulighet til å opparbeide seg det.

For å gi alle muligheter til å lære hele livet og for å tette kompetansegapet, må det finnes relevante og fleksible opplæringstilbud tilpasset behovene i ulike regioner og i ulike bransjer. Tilbudene bør utformes slik at de kan kombineres med et vanlig liv, familie og tilnærmet full jobb. Det forutsetter et sterkere samarbeid mellom partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene.

Det finnes i dag mange kompetente eldre arbeidstagere som ønsker å delta lenger i arbeidslivet, men som hindres av aldersgrenser eller pensjonsbestemmelser som gjør dette lite lønnsomt. I tillegg opplever mange eldre som fyller 62 år et press fra arbeidsgiver om å ta ut avtalefestet pensjon (AFP). Oslo Høyre mener det må gjøres mer for å hindre aldersdiskriminering, og at pensjonsbestemmelser og andre ordninger må innrettes slik at det er lønnsomt å stå lenger i arbeid.

Oslo Høyre vil:

• Heve den alminnelige pensjonsalderen i takt med forventet levealder.
• Fjerne den øvre aldersgrense i arbeidsmiljøloven, og i samarbeid med partene i arbeidslivet jobbe for å fjerne særaldersgrensene for alderspensjon i enkelte yrkesgrupper i offentlig sektor.
• Utrede en omlegging av sykelønnsordningen, herunder en delvis forskyving av arbeidsgivers finansieringsansvar til langtidsfravær, mot at arbeidsgiver betaler mindre for korttidsfraværet.
• Gi arbeidsgivere muligheter til å finansiere arbeidsrettet rehabilitering uten at dette blir skattepliktig for arbeidstaker.
• Utrede incentiver for å få flere til å stå lengre i jobb og få arbeidsgivere til å beholde og ansatte flere arbeidstakere over 62 år.
• Etablere flere treparts bransjeprogram; utdanningsprogram der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å skreddersy videreutdanningstilbud i utvalgte bransjer.
• Stille krav om at ordningen med fagbrev på jobb skal tilbys i alle fylker, slik at flere ufaglærte gjennomføre yrkesfaglig opplæring samtidig som man er i jobb.
• Innføre en målrettet støtteordning i Lånekassen for grupper hvor behovet for videreutdanning er særlig stort, for eksempel for fagarbeidere i enkelte bransjer.
• Tilby voksne som tar videregående opplæring et tilleggslån for å gjennomføre utdanningen, og øke stipendandelen.
• Utvikle en nasjonal digital portal som gir oversikt over alle videreutdanningstilbud i de ulike regionene – for å koble sammen tilbydere av kompetanseutvikling med de som trenger mer utdanning.

Bedre integrering

For mange innvandrere står utenfor arbeidslivet. Innvandrere har ofte en svakere tilknytning til arbeidslivet enn den øvrige befolkningen. De jobber oftere deltid og i midlertidige stillinger enn de uten innvandrerbakgrunn.

Den største utfordringen for å få flere innvandrere inn i arbeidslivet er mangelen på formell kompetanse og norskferdigheter. Flere må få mulighet til å ta utdanning i voksen alder, og det må bli enklere å få fylt på den kompetansen man allerede har. Det trengs bedre kartlegging av den enkeltes kompetanse, og tilbud om kortere modulbaserte arbeidsrettet kurs. Barrierer for å ansette innvandrere og inkludere i arbeidslivet må fjernes. Bemanningsbransjen kan for eksempel for mange være en avgjørende inngangsport til arbeidslivet.

Oslo Høyre mener det er nødvendig med raskere bosetting av innvandrere med fluktbakgrunn, et kvalitetsløft i introduksjonsprogrammet og et differensiert utdanningsløp som kan gi rask komplettering av deres medbrakte utdanning og kompetanse.

Innvandrerkvinner, også de som har bodd mange år i Norge, er i mindre grad i jobb enn menn. Kvinner deltar også i mindre grad i sivilsamfunnet. Årsakene til at kvinner står utenfor arbeidslivet er sammensatte. Omsorgsansvar, dårlige språkkunnskaper og lav eller ingen utdanning er noen årsaker. Det trengs særlige tiltak for å inkludere flere kvinner i arbeid og sivilsamfunn.

Oslo Høyre vil:

• At foreldre som benytter seg av gratis kjernetid i barnehagen, får tilbud om å delta på kvalifiseringsprogrammer og norskopplæring dersom de ikke er i arbeid, aktivitet eller utdanning.
• Utvide ordningen der personer som etter tre års oppholdstillatelse mottar kommunale ytelser og støtteordninger, ikke er i arbeid, og som ikke har tilfredsstillende norskkunnskap, får en aktivitetsplikt til å delta på språkopplæring til også å gjelde personer over 30 år.
• Sørge for at flere får mulighet til å ta fagbrev gjennom introduksjonsprogrammet, for eksempel ved tilpasset yrkesrettet videregående opplæring eller modulbasert opplæring.
• Gi økt støtte til arbeidsplasser som tilbyr opplæring til de ansatte i grunnleggende ferdigheter («Kompetansepluss»).
• Utvikle egne entreprenørskaps- og gründerkurs for innvandrere.
• Utvikle yrkesrettede kvalifiseringsmoduler med sikte på formalisert kompetanse, der det er tilrettelagt også for deltakere uten grunnskole, og der norskopplæringen er integrert.
• Legge til rette for at sosiale entreprenører utvikler flere målrettede tiltak for innvandrerkvinner.
• Tilrettelegge for raskere godkjenning av utdanninger fra utlandet.
• forenkle prosessen med fornyelse av oppholdstillatelse for arbeidsinnvandrere
• etablere et nasjonalt hurtigspor for godkjenning av yrkesutdanninger fra utlandet