Færre og større bydeler skal få langt flere oppgaver

Det Høyre-ledede byrådet foreslår at dagens femten bydeler blir åtte. De nye bydelene vil få overført langt flere oppgaver fra kommunen sentralt, og får betydelig større mulighet til å forme sitt nærmiljø.

Byrådet mener det er behov for sterkere bydeler og et styrket lokaldemokrati for å ruste Oslo kommune for fremtiden. Derfor foreslår byrådet å redusere fra dagens femten bydeler ned til åtte og samtidig å overføre en rekke oppgaver til bydelene.

I oktober i fjor la byrådet frem et foreløpig forslag til fremtidig organisering av Oslo kommune. Forslaget ble sendt på høring, og byrådet har vurdert de totalt 401 høringssvarene som kom inn fra blant annet bydelene, etatene, kommunens samarbeidspartnere og Oslos innbyggere.

– Dette er en stor dag for Oslo. Byrådets forslag til bydelsreform vil innebære de største endringene i byen på et kvart århundre, og er et helt nødvendig grep for å møte fremtidens utfordringer. Målet vårt er å sikre bedre og mer likeverdige tjenester til innbyggerne, og gi dem større innflytelse over saker som angår dem i sitt nærmiljø og styrke lokaldemokratiet, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

Forslaget er utarbeidet med bakgrunn i målene for en ny organisering av kommunen som åtte av ni partier i bystyret vedtok.

Byrådet lyttet til bydelene

I høringen kom det tydelig frem at bydelene ønsket mer innflytelse på utviklingen i lokalmiljøet og flere oppgaver innen arealplanlegging og nærmiljø enn det som lå i byrådets opprinnelige forslag. Samtidig var det bred støtte til færre og større bydeler, overføring av oppgaver innen helse og velferd, og til at bydelene blir likere organisert enn de er i dag.

Slik systemet er i dag, er det byrådet som behandler klagesaker som handler om dispensasjon fra kommuneplanen og reguleringsplanen. Dette mener byrådet med noen få unntak kan flyttes til bydelene.

Noen av oppgavene bydelene ønsker å overta, er krevende å overføre blant annet på grunn av lovkrav. Trafikksikkerhetstiltak er et eksempel på det. Her legger byrådet opp til å innføre forpliktende ordninger som skal styrke bydelenes innflytelse og bedre samarbeidet mellom bydelene og etatene.

Vil overføre helsehusene, avlastningsplasser og dagsenterplasser til bydelene

Mange innbyggere har sammensatte behov og trenger ulike helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Samtidig har mange et ønske om å bo trygt hjemme og klare seg selv så lenge som mulig. Byrådet ønsker å gjøre det lettere for bydelene å jobbe forebyggende og tilpasse tjenestene raskt dersom behovet til en innbygger endrer seg.

– Dagens organisering gjør det vanskelig å sikre sammenhengende og koordinerte tjenester. Vi foreslår derfor at flere helse- og omsorgstjenester skal overføres til bydelene. Det er bydelene som kjenner innbyggerne best, og ved at flere tjenester overføres til bydelene, er målet at de skal kunne koordinere seg på en bedre måte for innbyggerne våre, sier helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H).

Byrådet vil overføre helsehusene, avlastningsplassene, trygghetsplassene og dagsenterplassene som i dag ligger i Sykehjemsetaten, og Kommunal Akutt døgnenhet (KAD), Forsterket rehabilitering Aker (FRA) og tannklinikkene som i dag ligger i Helseetaten. Spesielt fra 2034/2035 vil økningen i antallet pleietrengende eldre vil bli svært høy, og byrådets mål er at alle de nye bydelene skal ha ett korttidshus hver innen den tid.

Byrådet foreslår åtte bydeler

Byrådets anbefaling er at byen deles inn i åtte bydeler.

– Vi mener det er helt nødvendig å redusere antall bydeler. Da får vi større og mer robuste bydeler med sterkere fagmiljøer. Dette er helt sentralt for å kunne gi flere oppgaver til bydelene og ruste bydelene i møte fremtidens utfordringer med flere eldre med hjelpebehov og færre i yrkesaktiv alder. Ved åtte bydeler får vi nettopp det, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.