Faglige resultater må følges med på, og følges opp

Flere elever sliter med lesing, skriving og regning – helt grunnleggende ferdigheter for å kunne fullføre og bestå skolegangen.

Flere elever sliter med helt grunnleggende ferdigheter for å kunne fullføre og bestå skolegangen, og klare seg videre med jobb eller studier. Byrådet i Oslo mener at vi må ha kunnskap om skolen, for å sikre kunnskap i skolen. 

Derfor gjør vi nå tre lokale prøver i lesing og regning obligatoriske i Osloskolen. 

De tre prøvene ble gjort frivillige av det avgåtte rødgrønne byrådet, men 90 prosent av skolene gjennomførte prøvene likevel. 

Det forteller meg at disse var nyttige for skolene våre. Men før våre politiske motstandere begynner å rope om stress, press og et feilaktig inntrykk av «Høyre-skolen», så vil jeg prøve å bringe debatten over på et mer konstruktivt spor.

Et puslespill 

Altfor ofte har vi en karikert og unyansert politisk debatt om prøver i skolen. Vi krangler om det skal legges til eller fjernes prøver, eller om at én av prøvene ikke er perfekt til å dekke alle formål vi kan finne. Vi møter påstander om at å fjerne én eller noen få nasjonalt pålagte kan bidra til å fjerne presset fra skuldrene til elevene våre.

Jeg tror at både elever, lærere, foreldre og politikere forstår at verden ikke er så enkel. 

Kunnskap om elevenes læring er et puslespill som totalt sett bør danne et best mulig bilde. Brikkene kan, og skal, være ulike og dekke ulike formål. Da må vi se de nasjonale prøvene, de internasjonale undersøkelsene, de lokale suppleringene og det daglige arbeidet som skjer i skolen både hver for seg, og i sammenheng.

Osloskolen kan gå i front

Det handler om hvordan vi bruker de pedagogiske verktøyene våre på best mulig måte for å øke elevenes læring. Jeg er glad for at det blant forslagene i NOU-en lagt frem av Prøitz-utvalget er lagt stor vekt på bedre vurderingspraksis, styrking av standpunktkaraktersetting og en forbedring av de prøvene vi gjennomfører. Alt kan alltid bli bedre.

I Oslo skal vi gå gjennom hele prøve- og vurderingssystemet. Vi skal se det i sammenheng med nasjonale og internasjonale prøver, og hvordan Osloskolen kan gå i front i Norge på å utvikle bedre verktøy for å kunne videreutvikle kvaliteten i skolen til det beste for elevenes læring.

Jeg tror vi blant annet må se på hvordan vi kan følge elevenes progresjon bedre. Jeg tror vi bør vurdere å få etablert en prøve som gir oss informasjon om elevenes skriveferdigheter. 

I tillegg tror jeg vi må få bedre oversikt over elevenes tverrfaglige, praktiske og estetiske ferdigheter, slik at vi bedre kan følge opp elevene våre. Flere av våre prøver og kartlegginger bør derfor fornyes, forbedres og tilpasses bedre til nye læreplaner. 

Dette er slik det bør være, skolen skal alltid være i utvikling. 

Om resultatet er flere eller færre prøver er ikke det viktigste. Det viktige er at lærerne, skolene, skoleeier og offentligheten får nok informasjon. Og at dette brukes systematisk til å skape bedre undervisning og læring for både enkelteleven og elevgruppen som helhet.

Sette elevene i sentrum 

Vi bør aldri ende i den ene eller andre grøfta når det gjelder å styre skolen. Det krever tålmodighet og mange små grep som bygger på hverandre. Men, vi trenger også ambisjoner på vegne av elevene våre. Det er her jeg mener venstresidens manglende oppmerksomhet på om elevene faktisk lærer det de skal er skummel. 

Jeg håper venstresiden, hvor også Arbeiderpartiet stadig har blitt dratt lenger fra det pragmatiske sentrum, vil være med å sette elevens læring i sentrum. Det er bra at kunnskapsministeren har distansert seg fra SV og Rødt i synet på eksamen og nasjonale prøver, men arbeidet med å fornye det nasjonale prøve- og vurderingssystemet, virker å være satt på pause. Vi har ikke tid til å vente på regjeringen i denne saken, og vi i Osloskolen går gjerne foran. Det gjør vi nå.