For de ansatte og brukernes skyld

Heidi Nordby Lunde

På Dagsrevyen 13. august kunne vi se at Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, som organiserer de ansatte ved Ila fengsel, har søkt om fleksibel arbeidstid, blant annet fordi mange av dem er ikke bosatt i Bærum, der fengselet ligger.

For dem har det vært en fordel å kunne gå doble vakter, slik at det ble mindre pendling og mer fleksibilitet i hverdagen.

LO Stat sier nei. Tone Rønoldtangen i LO Stat mener det er uansvarlig å si ja til søknaden om mer fleksible ordninger, og uttaler at ”hvis vi skulle følge folk på gølvet som bare ser alt ut fra sin egen situasjon kunne vi skrotet hele arbeidsmiljøloven.” LO Stat viser i denne saken en mangelfull forståelse for sine medlemmer preferanser, og ser ikke ut til å klare å se fordelene alternative turnusordninger innebærer.

Erfaringene vi har hittil viser nemlig at arbeidsplanene blir betydelig bedre med alternative turnusordninger. Høyre mener derfor det må bli enklere å etablere lokalt avtalte turnusordninger og andre fleksible arbeidstidsordninger basert på lokale behov.

De siste årene har flere kommuner hatt forsøk med lange vakter der partene har inngått avtale om arbeidstidsordninger som unntas fra Arbeidsmiljøloven. Slike avtaler er gjennomført blant annet i Bergen og Stange, og i Oslo har vi alternativ turnus ved Grepperød barnevernsenter.

Erfaringen både for brukere og ansatte er svært positive. Brukerne har fått færre ansatte å forholde seg til og mer stabilitet i hverdagen. Det har ikke minst vært bra for institusjoner for utviklingshemmede og i barnevernet. Brukerne er mer fornøyde, og et overveldende flertall av de ansatte mener at både tjenestekvalitet og arbeidsmiljø har blitt bedre med alternative turnusordninger.

De foreløpige resultatene fra forsøk med nye arbeidstidsordninger i Bergen kommune viser dessuten at det er lettere å rekruttere nye medarbeidere, og flere kan nå tilbys heltidsstillinger i stedet for deltid.

Videre har sykefraværet falt og er betydelig lavere i de mest komprimerte turnusordningene. De ansatte selv forklarer dette med godt arbeidsmiljø, høy trivselsfaktor, stor grad av frihet og lange friperioder. På toppen av dette kommer mindre stress og økt mestringsfølelse.

Dessuten er det nå betydelig lettere å ta seg inn etter en vakt og komme opplagt på jobb. Dette er godt dokumentert i en forskningsrapport fra FAFO, et forskningssenter grunnlagt av LO. Bergens Tidene ga positiv omtale av denne rapporten og tok til orde for en endring på lederplass i 2011.

Som politikere må vi ta disse funnene seriøst. Norge har et høyt sykefravær sammenliknet med andre land, og vi er nødt til å se på metoder som kan bidra til å få fraværet ned. Vi ser at ansatte ønsker slike nye ordninger, og samtidig skylder vi de som mottar tjenester fra velferdssamfunnet at vi stadig ser etter systemendringer som kan forbedre deres hverdag.

Eksempelvis, i helse- og omsorgssektoren vil forskjellen på å møte tolv eller seks pleiere i løpet av en uke kunne ha stor innvirkning på brukernes velvære. Det norske arbeidslivet fungerer godt på mange områder. Men over tid har det vokst frem et økende behov for mer fleksible turnusordninger. Dette behovet skal ikke møtes med brudd på loven, men med endring av en lov som trenger fornyelse.

Et regulert arbeidsliv med fagforeningers medbestemmelse og innflytelse er utelukkende positivt. Men, når det i helse- og omsorgssektoren hvert år gjennomføres 22.000 forhandlinger om arbeidsplaner og alle dispensasjoner for vakter over 13 timer skal godkjennes av fagforeningene sentralt, kan man si at detaljstyringen har tatt overhånd.

Arbeidsmiljøloven regulerer at alminnelig arbeidstid ikke skal overstige ni timer i døgnet og 35,5 timer i uken for ansatte som går i turnus. Vi har i Trondheim kommune registrert 26.000 brudd på arbeidsmiljøloven i 2011, vi har sett 50.000 lovbrudd i Helse Sør Øst i 2010 og 36.000 ubesatte vakter på Ahus. Dette er åpenbart ingen god situasjon for de ansatte, og det tjener heller ikke pasienter, brukere eller samfunnet som sådan.

Vi ønsker oss mer fleksibilitet, mer valgfrihet og bedre løsninger for å tilpasse arbeidslivet til en ny tid, nye familiestrukturer og en stadig høyere yrkesdeltakelse blant kvinner. Norge har behov for en modernisering for å bedre både arbeidsforhold og tjenester samtidig som man kan oppnå mindre bruk av ufrivillig deltid og redusert sykefravær. Allikevel er det viktig at fleksible arbeidstidsordninger er nettopp det, fleksible, og at de ikke går ut over den grunnleggende trygghet i norsk arbeidsliv.

Høyre går derfor inn for å gi Arbeidstilsynet mulighet til å gi generelle unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Vi ønsker å utvide mulighetene for forskjellige typer avtaleturnus, slik at lokale tillitsvalgte fritt kan avtale turnusordninger dersom de får den godkjent av Arbeidstilsynet.

I tillegg vil vi ha en dispensasjonsperiode på inntil fire år. Vi vet at brukere og ansatte, som i dag nyter godt av alternative turnusordninger, er nervøse hver gang det nærmer seg tiden for ny godkjenning av avtalen. Denne usikkerheten bidrar ikke til et stabilt og godt arbeidsmiljø.

Derfor trenger vi å legge om organiseringen av arbeidslivet. Det bør gjøres enklere å etablere lokalt avtalte turnusordninger og andre fleksible arbeidstidsordninger basert på lokale ønsker og behov. Det må bli rom for mer fleksibilitet innenfor rammene av samlet arbeidstid. Høyre vil fornye tilnærmingen til arbeidstidsordningene for å få bedre løsninger for brukere, ansatte og moderne familiestrukturer.