Fornuftig prioritering
Det er ikke et statlig ansvar å sørge for at unge, friske voksne kvinner ikke blir gravide. Jeg er uenig med helseministeren i mye, men enig i hans nei til gratis p-piller.
Helseminister Jonas Gahr Støre høster kritikk for at han ikke vil bruke 100 millioner av skattebetalernes penger på voksne, friske, unge mennesker. Det er en fornuftig prioritering av helseministeren. Men ifølge VGs Mads A Andersen trenger helseministeren en angrepille.
Skattebetalernes penger
I mars i år kunne vi lese at lederen i ungdomsorganisasjonen til Kristelig Folkeparti, Elisabeth Løland, mente det var «helt absurd» at prevensjon ennå ikke er gratis i Norge.
Med seg hadde hun Eskil Pedersen, lederen i AUF, som begge deltok sammen med undertegnede på et seminar om nettopp gratis prevensjon for alle under 25 år i regi av Bayer Healthcare, et amerikansk selskap innen legemiddelindustrien. «Gratis» her i betydning av at skattebetalerne skulle betale legemiddelindustrien for hormonell prevensjon til unge kvinner.
Friske mennesker
Ikke overraskende har forslaget om «gratis» hormonell prevensjon stor støtte hos de rødgrønne ungdomspartiene, i tillegg til KrFU. Også politiske kommentatorer synes åpenbart det er riktig å bruke helsepenger på friske, voksne mennesker.
Det er åpenbart ingen av dem som ser det absurde i å bruke 100 millioner på voksne, friske mennesker som forventes å betale husleie, strøm, mat og klær selv – men altså ikke i underkant av to hunder kroner for tre måneder med p-piller.
Samtidig kan vi alle bestille «gratis» kondomer på gratiskondomer.no, et prevensjonsmiddel som i tillegg til å redusere risikoen for graviditet også reduserer risiko for kjønnssykdommer som klamydia, gonoré, syfilis eller hiv, hvorav de to første kan forårsake infertilitet og de to siste død.
Krav om dokumentasjon
Bakgrunnen for forslaget om skattebetalerfinansiert hormonell prevensjon er basert på resultater fra et forsøk med gratis hormonell prevensjon i Tromsø og Hamar. Helsedirektoratet hevder at det har vært 50 prosent reduksjon i abortforekomst i aldersgruppen 20-24 år i disse kommunene.
For det første er det mindre en 35 prosent av de spurte som har svart, hvilket burde gjøre det vanskelig å konkludere så bastant. For det andre viser ikke den nasjonale abortstatistikken, som omfatter alle kvinnene og som gjengis i rapporten, noen halvering av aborter blant 20-24 åringer i Tromsø og Hamar etter innføring av gratis prevensjon. Innføring av ny medisinsk praksis stiller strenge krav om dokumentasjon. Det foreligger ikke her.
Et personlig ansvar
Dessuten er ikke dette bare et kostnadsspørsmål, men en prinsipielt spørsmål om grenser for stat og personlig ansvar. Helsevesenet må i økende grad prioritere, samtidig som det kommer krav om stadig nye utgifter til friske mennesker eller tiltak uten helseeffekt, enten det er å øke antall forsøk på assistert befruktning eller sørge for at unge, friske voksne kvinner ikke blir gravide.
Kostnaden for prevensjon er for de aller, aller fleste, ikke en hindring. Helsedirektoratet selv skriver at de ikke har vurdert dette tiltaket opp mot andre tiltak for å få ned antall uønskede svangerskap.
Et paradoks
Det er også grunn til å tro at det gratis hormonell prevensjon først og fremst vil forebygge er antall graviditeter i Norge. Det er ikke slik at alle uplanlagte svangerskap resulterer i abort.
Det er et paradoks, som også Senterpartiets Jenny Klinge har påpekt, at samfunnet på den ene siden bruker ressurser på å hjelpe eldre barnløse på å få barn og på den andre siden skal hindre unge, friske fruktbare kvinner å bli gravide.
Gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende kvinner er nå 30 år i Norge. Da er fruktbarheten til en kvinne halvparten av hva den var da hun var 20 år. Fra et biologisk synspunkt er det altså mest gunstig å føde barn tidligere. Da er det lettere å bli gravid, mindre komplikasjoner i svangerskapet og under fødselen, og på lang sikt ville brystkreftforekomsten bli redusert. Men trygde- og stønadssystemet i Norge favoriserer de som velger å vente. Det er først når kvinnene er i jobb og har en fast inntekt at de har krav på verdens beste stønader forbundet med fødsel og permisjon.
I stedet for å bruke 100 millioner kroner for å hindre friske, unge kvinner i å bli gravide, så bør vi gå gjennom stønadsordningene for å sikre at disse virker etter hensikten.
Aborttallene går ned
Dessuten har aborttallene ligget stabilt på rundt 15 000 i året siden abortloven kom for 30 år siden. Samtidig har folketallet steget med nærmere 1 million. Det betyr faktisk at antall aborter i forhold til befolkningen går ned. I tillegg fortsetter antall tenåringsgraviditeter og aborter å synke, også i absolutte tall. Det er det grunn til å glede seg over.
Politikk er prioritering. Jeg er uenig med helseministeren i mye. Men akkurat her prioriterer han helt riktig.
Dette innlegget stod på trykk i VG 31.07.12
Foto: colourbox.com
