Fremtidens eldreomsorg i Oslo

Høyre, Venstre og KrF har i dag lagt frem 8 viktige satsingsområder innen eldreomsorgen.

I fremtidens eldreomsorg må vi tenke annerledes enn vi har gjort tidligere. Det handler ikke bare om hvor mye penger man bevilger, men hvordan vi organiserer tjenestene og tilbudet til de eldre, og måten vi tenker om eldre på.

Oslo som foregangsby
Høyre, Venstre og KrF har et moderne syn på eldre, og vi jobber for at samfunnet skal få et nytt syn på eldre som den ressursen de er. Derfor fremmer vi nye tiltak for en politikk for aktiv og sunn aldring.

– Oslo har som mål å være en foregangsby for kvalitet i eldreomsorgen. Flere og flere eldre vil bo hjemme hele livet eller lengst mulig. De ønsker å være aktive, sunne og trygge. Derfor må vi tenke annerledes og dynamisk. Vi vil satse mer på rehabilitering, inkludert hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi slik at eldre skal kunne leve selvstendige, aktive og trygge liv, og holde seg friske, sier eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF).

– Fremtidens eldreomsorg handler ikke bare om hvor mye penger man bevilger til sykehjemsplasser, men vel så mye om hvordan vi organiserer tjenestene våre og innholdet i dem. Med disse satsingene viser vi hvordan vi ønsker å bli en foregangsby for kvalitet i eldreomsorgen – og hvordan vi skal klare det uten eiendomsskatt, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H).

– I tillegg til at kvalitet i tjenestene er svært viktig for oss, må vi sørge for at også sykehjemmene våre er et godt sted å bo. Nå har vi høye ambisjoner for hvor mange sykehjemsplasser som skal pusses opp de neste årene, og som byggebyråd er jeg særlig opptatt av fremdrift av byggene, slik at disse kommer opp i tide, sier kultur- og næringsbyråd, Hallstein Bjercke (V).

Høyre, Venstre og KrFs 8 satsingsområder:
Forebygging: Ny Oslo-modell for hverdagsmestring
Bedre hverdagsliv: Rulles ut i alle sykehjem
Oppussing og nybygg: 1 400 plasser / 5,5 mrd. kroner i løpet av 2018. Ytterligere 300 plasser i 2019.
Velferdsteknologi: 340 mill. kroner
Nabolagsorganisering: Ny Oslo-modell
Omsorg +: 2000 plasser innen 2026
Demenslandsby: 3 landsbyer
Fritt brukervalg: Videreutvikles

Utfyllende informasjon om Høyre, Venstre og KrFs satsinger

Forebygging: Ny Oslo-modell for hverdagsmestring
Vi skal satse massivt på hverdagsrehabilitering som er trening hjemme når man opplever funksjonsfall. Det handler om hva som er viktig for den enkelte å klare selv i hverdagen. For noen kan det være så enkelt som å smøre brødskiven selv, å ta på sokkene selv om morgenen, å klare å bøye seg ned for å plukke opp avisen, eller å gå ut til postkassen.

Å spørre deltakerne hva de vil klare selv i stedet for å spørre hva de trenger hjelp til, er et viktig prinsipp i hverdagsrehabiliteringen. Brukerne setter mål for seg selv. Dette er hjelp til selvhjelp for å få økt livskvalitet.

Flere bydeler har allerede testet ut hverdagsrehabilitering med effekt. Byrådet utvikler nå en felles Oslo-modell for hverdagsrehabilitering for alle bydelene, etter erfaringer og metoder som pioner-bydelene har utviklet, slik at tjenesten blir standardisert og felles for hele kommunen.

Bedre hverdagsliv: Rulles ut i alle sykehjem
Vi må gi våre beboere på langtidssykehjem hverdagen tilbake. I alle år har omsorgsarbeidet blitt tilrettelagt etter de ansattes premisser, mens beboere spesielt på sykehjem har blitt institusjonalisert og blitt frastjålet hverdagslivet. Hovedfilosofien er at hverdagslivet skal fortsette, også på sykehjemmet. Det betyr at boforholdene blir mest mulig likt et vanlig hjem og at rutiner og aktiviteter som handling i butikk, restaurant- og kafebesøk, hobby-aktiviteter etc. skal kunne fortsette slik de alltid har gjort. Målet er at erfaringene skal spres videre til alle sykehjem i Oslo.

Oppussing og nybygg: Totalt 1 700 plasser
Over 5,5 mrd. kroner skal benyttes til totalrehabilitering og nybygging av sykehjem fram til 2018 (1 400 plasser). I tillegg til dette skal det bygges ytterligere 300 nye plasser.
Midlene skal fordeles slik:
– 2,5 mrd. kroner til bygging av 4 sykehjem i kommunal regi
– 3 mrd. kroner til 5 OPS-prosjekter
– I nytt budsjett settes det av midler til ytterligere 2 sykehjem i 2019. Totalt vil 1 700 passer rehabiliteres eller bygges nytt
– Totalt 11 sykehjem til og med 2019

Velferdsteknologi: 340 mill. kroner
Velferdsteknologien kan aldri erstatte mennesker, men den kan erstatte rutinearbeid og ta knekken på tidstyvene. Velferdsteknologien gir økt trygghet og frigjør verdifull tid til pleie, sosial kontakt, og til å gi eldre og pleietrengende en meningsfylt hverdag.

Velferdsteknologiske løsninger er hjelpemidler som skal supplere/utfylle eldreomsorgen. Velferdsteknologi vil i fremtiden bli enda viktigere i pleie- og omsorgstjenesten.

Målet med velferdsteknologien vår er:
• Økt trygghet
• Styrket selvstendighet (evne til å mestre hverdagen)
• Mer frihet til den enkelte
• Bedre ressursutnyttelse – mer tid til det som teller mest
• Bedre kvalitet

Budsjett:
I løpet av de neste fire årene settes det av 100 mill. kroner til investeringer og 40 mill. kroner til drift. I tillegg kan bydelene søke om midler fra en pott på 50 millioner hvert år. Totalt satser vi 340 mill. kroner på velferdsteknologi.

Nabolagsorganisering: Ny Oslo-modell
Større brukermedvirkning og ansattemedvirkning etterspørres i hjemmetjenesten. Med modellen vil nabolagsorganisering små, selvstyrte team i hjemmesykepleien løse sine oppgaver selv i tett samarbeid med brukere, pårørende og nærmiljø. Her er det stor fleksibilitet for ansatte å styre sin egen hverdag og legge opp dagen i samarbeid med brukerne. Først skal vi prøve ut modellen i noen bydeler, for deretter å lage en ny modell for hele Oslo.

Omsorg +: 2000 plasser innen 2026
På Omsorg+ bor eldre i egne leiligheter. Samtidig har man fellesskap med andre andre, aktiviteter, fellesrom, trening, og kafe med god mat hver dag for en rimelig penge. Omsorg+ har husvert som kan kontaktes hele døgnet, i tillegg til de individuelle hjemmetjenestene.

Ljabrubakken Omsorg+ vil stå ferdig høsten 2015. Med denne vil det da være totalt 599 leiligheter i Oslo. Vårt mål er at 1 500 Omsorg+boliger skal stå ferdig innen 2020, og 2 000 innen 2026.

Demenslandsby: 3 landsbyer
Oslo skal bygge demenslandsby etter modell fra Nederland. Arkitektonisk betyr dette et langtidshjem som består av små boenheter utformet som ordinære hjem der husene/boligene bygges i en sammenhengende ring med landsbylignende omgivelser som torg med gater, kafeer, butikker etc., innenfor ringen. Boligenes bakre yttervegger danner en naturlig grense mot omverden. Det skapes et miljø innenfor hvor folk kan bevege seg trygt inne og ute, slik man er vant til, uten låste institusjonsavdelinger og stengte dører.

I Oslo utpeker fremtidige Lille Tøyen, Furuset og Mortensrud sykehjem seg som de fremste kandidatene til å bli demenslandsby.

Fritt brukervalg: Videreføres og videreutvikles
Fritt brukervalg betyr at du selv kan velge leverandør av dine hjemmetjenester med praktisk bistand og hjemmesykepleie. Du kan velge kommunens tjeneste, eller du kan velge private.

Vi vil ha alle gode krefter og mener at tilbudet til eldre blir best når det består av både offentlige, ideelle og private leverandører.

Nå er det fritt brukervalg i hjemmetjenesten, i Omsorg+ og sykehjem, og i dagtilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi planlegger å innføre fritt brukervalg for boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne.