Glemt at de har skoleplikt?

Fraværsreglene i videregående opplæring er veldig liberale. Både i grunnskolen og i arbeidslivet er det i dag strengere tilstedeværelsesplikt enn i videregående opplæring.

Av Anniken Hauglie, byråd for kunnskap og utdanning

Mitt mål for Oslo-skolen er at flere elever skal fullføre og bestå det 13-årige skoleløpet. Fraværet i videregående skole har økt og når vi vet at det er en sammenheng mellom fravær og frafall, må jeg som skolebyråd ta denne utviklingen på det største alvor. Tiden er nå inne for å gå mer systematisk til verks.

Det er sjelden elever plutselig slutter uten å ha hatt et stadig økende fravær.

Økt fravær

Oslo er det fylket der flest elever fullfører og består videregående opplæring, og det har vært fremgang de siste årene. Samtidig har fraværet økt fra 8,5 til 10,5 prosent fra 2010 til 2013 dersom vi ser alle de videregående skolene under ett. Men det er også viktig å presisere at det er store forskjeller i fraværet mellom skolene.

Fraværsreglene i videregående opplæring er veldig liberale. Både i grunnskolen og i arbeidslivet er det i dag strengere tilstedeværelsesplikt enn i videregående opplæring, og dette selv om alderen mellom 16-19 år regnes også som de friskeste i livet. Ungdommer i denne aldersgruppen kan selvfølgelig også bli syke med forkjølelse, influensa og omgangssyke, eller de kan ha kroniske sykdommer, men vi vet fra forskning at årsakene til fravær hos disse elevene ofte er sammensatte. Det er sjelden elever plutselig slutter uten å ha hatt et stadig økende fravær.

For å få økt tilstedeværelse trenges holdningsendringer og muligens noen regelendringer. Undervisningen må samtidig være av så høy kvalitet at elevene skjønner at de må være på skolen for ikke å gå glipp av viktig undervisning.

Få muligheter

Sanksjonsmulighetene i norsk skole er i dag begrenset. Det er adgang til å gi anmerkninger for ikke dokumentert fravær, skriftlig advarsel til eleven og skriftlig melding til foreldre dersom eleven er under 18 år.

Fra Utdanningsdirektoratet er det også gitt uttrykk for at man kan benytte gjensitting (så lenge det står i ordensreglementet), krav om at elever som kommer for sent må gå til kontoret og forklare seg før de følges til klassen. Dette går imidlertid ikke frem av gjeldende lov og forskrift og er ikke i særlig grad tatt i bruk. Dersom en fast maksimal fraværsgrense kunne sikre et lavere fravær ville jeg gått inn for det.

Jeg registrerer at kunnskapsministeren nå åpner for å innføre et fraværstak for elevene. Jeg vil gi statsråden honnør for å ta dette problemet på alvor og komme med konkrete forslag. En fraværsgrense kan være en effektiv pisk overfor dem som skulker, og kanskje et nyttig verktøy for lærere som etterlyser effektive sanksjoner. Men overfor elever som har høyt fravær av andre grunner kan et fraværstak virke utstøtende-det motsatte av hensikten.

Forsøksordning

I arbeidslivet vil ansatte aldri bli møtt med en låst dør dersom de av en eller annen grunn har vært borte fra jobben – nei de vil bli møtt med en forventning om å snakke om problemet og finne løsninger. Jeg støtter likevel at en slik ordning prøves ut-gjerne i form av en nasjonal forsøksordning. Det er da viktig at forsøket følges tett av forskning på området. Vi trenger langt mer kunnskap om årsaker til fravær og hvilke tiltak som virker, enn det vi har i dag.

Dessuten må en eventuell fraværsgrense kombineres med systematisk elevoppfølging av mer positivt ladet karakter. Det er viktig at skolen har et godt system for registrering, omsorg og oppfølging av elever med fravær-som aktiveres fra første dag.

I arbeidslivet vil ansatte aldri bli møtt med en låst dør dersom de av en eller annen grunn har vært borte fra jobben.

Når det gjelder regler som bør endres for å snu fraværssituasjonen, bør kunnskapsministeren se nærmere på bestemmelsene i forskriften til opplæringsloven som gjelder vurdering. Bør det ikke legges større vekt på elevenes innsats underveis i skoleåret? Og bør fravær kunne inngå i vurderingsgrunnlaget? Jeg tror dette ville styrke elevenes motivasjon for daglig tilstedeværelse i klasserommet.

Helsetjeneste

For de elevene som har fravær av helsemessige eller sosiale grunner, er jeg opptatt av å organisere en bedre og mer tilgjengelig skolehelsetjeneste. I budsjettet for 2014 har vi økt bevilgningene til skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten er en lavterskeltjeneste som kan spille en avgjørende rolle for elever med slike utfordringer.

Jeg ønsker å følge opp fraværet aktivt på flere måter:

1.) Gjennomføre forsøk med fraværsgrenser. Om dette er faste prosentvise grenser eller en veiledende grense som tar høyde for årsaken til manglende nærvær, kan sikkert diskuteres. Her støtter jeg kunnskapsministeren som tar til orde for å vurdere mer tydelighet og sanksjoner.

2.) Lage skreddersydde oppfølgingsplaner som har sammenheng med årsaken til fraværet. Stikkord her vil være omsorg, oppfølging og kontroll.

3.) Tettere samarbeid med helsetjenesten. Oslo styrker denne tjenesten og det er viktig at disse midlene brukes etter intensjonen. For de elevene som har fravær av helsemessige eller sosiale grunner, må vi organisere en bedre og mer tilgjengelig skolehelsetjeneste.

4.) Få mer kunnskap om fraværet og kartlegge ulike typer fravær. I dag vet vi ikke nok om hvorfor elever uteblir fra skolen. For å finne flere treffsikre tiltak mot fravær i videregående skole må vi samle kunnskap.

5.) Holdninger smitter. Jeg vil følge nøye med på kvaliteten på undervisningen og hvordan skoleledelsen jobber i forhold til engasjerende undervisning, og sørge for at skoler med gode resultater og tiltak kan dele erfaringene slik at skoler kan lære av hverandre.

Dette innlegget stod i VG  28.03.14