Nikolai Astrup holdt på landsmøtets første dag innledning om grønn omstilling og en bærekraftig fremtid. Her kan du se talen og lese den i sin helhet.

Kjære landsmøte,

På mitt kontor har jeg et gammelt fotografi av Winston Churchill. Han sa en gang at “historien vil være god mot meg, for jeg skal skrive den selv.»

Dette er et landsmøte der vi sammen skal skrive historie.

Vi skal skrive historien om et Høyre som aldri før har laget et så offensivt program på miljø og klima.

Og vi skal skrive historien om et Høyre som har enorme ambisjoner for bygging av vei og bane i Norge.

De to tingene er ikke en selvmotsigelse.

Eller som Trine Skei Grande skrev på twitter: «Dårlige veier er ikke god miljøpolitikk. Det er bare dårlige veier».

I fjor på denne talerstolen, spøkte jeg med at Høyres transportfraksjon skulle reise landet rundt for å få dyre innspill til nasjonal transportplan.

Landsmøte – Regningen endte på en billion!

En billion eller tusen milliarder eller en million millioner – uansett hva man kaller det – så har vi en plan for å bygge landet; en plan for baner og veier som bygger bro mellom folk og familier, mære og middagsbord, fabrikk og butikk; en plan som bringer oss raskere frem og tryggere hjem.

Høyres visjon er å binde landsdeler sammen, gjøre stykkevis og delt til sammenhengende og helt – og vi skal gjøre hverdagen enklere for folk.

Noe er allerede kjent – det blir den største satsingen på jernbane siden Bergensbanen ble vedtatt i 1898. Store veiprosjekter fra Hålogalandsveien i nord via Møreaksen, Hordfast og Rogfast i vest til E18 på Østlandet skal bygges.

Og til dere som fortsatt ikke vet om deres prosjekter er med – fortvil ikke, det kommer mer.

Men, som kjent: Det handler om mennesker, ikke billioner.

Enhver politiker kan kaste penger på et problem.

Like viktig som hvor mye penger vi bruker, er hvordan vi bruker pengene, og hvor mye folk og bedrifter får igjen for dem i sin hverdag.

Alt for lenge har norsk politikk vært en konkurranse om penger, ikke om resultater. Det høres lettvint ut å si når man nettopp har lansert en transportplan til en billion.

Men landsmøte – Høyre kan si det med en viss troverdighet.

Aldri har en regjering gjort så mye for å få enda mer vei og bane ut av hver krone.

Det trengs. Det koster dobbelt så mye å bygge vei i Norge som i Sverige.

Vi planlegger for lenge, bygger for sakte og bruker for mye penger.

Nye Veier AS, som regjeringen opprettet i 2015, er et svar på denne utfordringen.

Selskapet skal bygge 530 km med motorvei gjennom tre landsdeler. Porteføljen har en ramme på 140 mrd. kroner, og veiene skal bygges i løpet av 20 år – uten at politikerne legger seg opp i prioriteringene underveis.

Det i seg selv, er en samferdselsrevolusjon.

Samtidig er Nye Veiers mandat å bygge raskere, billigere og mer helhetlig enn før. Lettere sagt enn gjort, men nå opplever vi faktisk at prosjekter blir billigere enn forutsatt og realiseres raskere enn forventet.

På strekningen Arendal-Tvedestrand har Nye Veier spart en halv milliard. Ved Bamble har de spart 300 millioner. Veien fra Kolomoen til Moelv i Hedmark blir ferdig bygget før den opprinnelig skulle ha startet.

Til sammen regner Nye Veier med å kutte kostnadene med minst 20 prosent ved å slippe til entreprenørene tidligere, planlegge bedre og ved å se lange strekninger under ett.

Hvis ikke 20 prosent høres mye ut, så utgjør det nesten 30 milliarder kroner – eller et halvt årlig samferdselsbudsjett.

Nye veier mener også det er mulig å realisere hele porteføljen på 12 år – 8 år raskere enn forutsatt. Til sammenligning tar det vanligvis 10 år å planlegge tilsvarende prosjekter.

10 mil med motorvei gjennom Vestfold har tatt – hold dere fast – 24 år å få ferdig.

Men Nye Veier er ikke den eneste suksessen.

Sjefen i BaneNor, selskapet som skal gjennomføre vår historiske jernbanesatsing, mener han kan kutte kostnadene med 10-15 prosent på hele hans portefølje.

Bare på Intercityutbyggingen kan det bety besparelser på mer enn 15 milliarder kroner, hvis han får det til.

Det vi opplever nå er en kulturendring.

Rolls-Royce er erstattet med Mercedes. Statlige etater slipper til de private entreprenørene og gir dem spillerom til å gjennomføre nye ideer og bedre løsninger til en billigere penge.

Enkelte partier forsøker å gjøre organisering av samferdselssektoren til et ideologisk spørsmål. Da er man ideologisk fattig.

Det er et spørsmål om hva som virker. For å si det med en av Høyres programerklæringer fra forrige årtusen; Høyre vil sakenes løsning.

Opposisjonen er dessverre mer opptatt av gårsdagens løsning, enn sakenes løsning.

I spørsmålet om Nye Veier og Jernbanereformen virker det som Arbeiderpartiet har gått seg bort i tåka og havnet på ville veier.

Nasjonal transportplan er ikke bare et løft for samferdselspolitikken.

Den er et løft for distriktspolitikken. Den er et løft for lakseoppdretterne, som kan sende laksen sin helt til Japan på litt over en dag.

Den er et løft for norske bønder, som vet at melken blir hentet selv om været er dårlig.

Og den er et løft for alle de familiene som nå kan velge å bo på landet mens de jobber i byen eller bo i byen og jobbe på landet.

I tillegg til alt dette, er Nasjonal transportplan et teknologisk løft.

Mange, mange år inn i fremtiden, når historiebøkene om vår tid skal skrives, så tror jeg at historikere vil kalle vår tid for De Store Teknologiskiftenes tid.

På forrige landsmøte lanserte jeg et mål om nullutslipp i transportsektoren i Norge. Det hørtes ambisiøst ut da.

Men hvis vi ser litt på hva som har skjedd siden forrige landsmøte, så ser vi at det er innenfor rekkevidde:

Halvparten av alle bilene som ble solgt i februar var ladbare biler. Vi nådde EUs mål for utslipp fra nybilparken 5 år før tiden, og vi har nådd klimaforlikets mål tre år før tiden.

Og utviklingen stopper ikke der. Det er nå den virkelig tar av.

Denne bilen kommer på markedet i år. Det er en elbil som kan kjøre 500 kilometer på en lading, og som koster under 300 000 kroner. Bilprodusentene konkurrerer nå om å være best på å produsere grønne biler.

I Norge er det ikke etterspørselen som holder igjen veksten i nullutslippsbiler – det er tilbudet av biler. Og tilbudet er i ferd med å endre seg radikalt.

Vi står, kjære landsmøte, på terskelen til en ny tid.

På toppen av dette vil selvkjørende kjøretøy bli en realitet. Det kan komme til å snu opp-ned på hele kollektivtrafikken, men også vårt forhold til det å eie egen bil.

Kollektivselskapet Ruter jobber allerede med å løse kollektivtrafikkens største problem – at den tar deg fra et sted du ikke er, til et sted du ikke skal.

Vi reiser jo ikke fra busstopp til busstopp, men hjemmefra og til jobb.

Med små selvkjørende minibusser, som kan bestilles via en app, skal du kunne sluses fra der du er, via et kollektivknutepunkt, helt frem til der du skal.

Fossil privatbilisme vil på et tidspunkt bli historie. Nå forbereder også næringslivet seg på en grønnere fremtid.

Allerede nå, i 2017, vil Asko ha lastebiler på hydrogen. Tine har bestilt den hydrogenelektriske hybridlastebilen Nikola One, med rekkevidde på 2000 km.

I Sarpsborg har Norsk Gjenvinning vunnet kontrakt for henting av husholdningsavfall med elektriske søppelbiler.

Og elektriske busser blir snart å se i Oslo, i Trondheim, i Oppland og i Tromsø.

Teknologiskiftet som knytter transport og miljø sammen, kommer ikke til å slutte med det første

Vår oppgave er ikke bare å legge til rette for et raskt skifte. Like viktig er det at politikken ikke står i veien for en utvikling som tar menneskeheten mot et bedre og mer bærekraftig samfunn, for eksempel gjennom å gifte oss med teknologi som i dag ser fremtidsrettet ut, men som tre år senere ender i en ulykkelig skilsmisse.

Når historien om vår tidsalder blir skrevet, vil den også handle om at vår tid var tiden da man kunne begynne å merke klimaendringene på kroppen.

Man kunne merke så smått at det var litt mindre snø om vinteren. Man kunne merke at været ble litt mer ekstremt – regnskyllene litt kraftigere, vinden litt sterkere.

Men det var også tiden der mennesket begynte å ta grep for å stanse disse endringene. Ikke ved at folk fulgte SVs oppfordring om å dusje kortere eller gå med kofte inne.

Nei, klimaendringene ble håndtert med teknologisk utvikling og omstilling til et samfunn der utslipp og økonomisk vekst er frikoblet fra hverandre.

Raske teknologiskift er veien til et globalt lavutslippssamfunn, men også til redusert fattigdom og høyere levestandard, i en verden der milliarder av mennesker skal leve innenfor naturens og klimaets tålegrense.

Da vi gikk inn i regjering var det nok mange som ikke trodde det ville bli god klimapolitikk av et samarbeid med Fremskrittspartiet.

Skeptikerne tok feil.

Selv Trine Skei Grande mener at Frp gjennom budsjettforliket var med på tidenes grønneste klimabudsjett. Vi var helt sentrale i å forhandle frem en bindende klimaavtale i Paris.

Ingen gjør mer enn Norge for å bevare regnskogens unike artsmangfold og karbonlageret den representerer.

Aldri før har det blitt satset mer på grønn teknologiutvikling i Norge. Dette har skapt grobunn for nye norske industrieventyr og flere lønnsomme jobber – som ved Hydro på Karmøy, Tizir i Tyssedal, Biokraft på Skogn og mange andre steder.

Bare i 2016 ble det gitt tilsagn til grønne prosjekter i Norge tilsvarende fire ganger strømforbruket i Stavanger, og fornybar energi bygges ut som aldri før.

Og i transportsektoren er Norge i ferd med å ta en global lederrolle i neste alle deler av sektoren – fra de helelektriske fergene i maritim sektor via hydrogenlastebiler, elbusser og verdens raskeste innfasing av helelektriske personbiler.

Det rulles nå ut hurtigladere over hele landet og det etableres et nettverk av hydrogenfyllestasjoner, noe som gjør det mulig for stadig flere å ta spranget inn i fremtiden.

Jeg tror at omstillingen til lavutslippssamfunnet ikke er slutten på noe godt. Jeg er sikker på at det er starten på noe bedre.

Norge har teknologi, kompetanse og kapital til å spille en rolle i det globale grønne skiftet – som leverandører av kompetanse, teknologi og som foregangsnasjon i industrien og transportsektoren.

Og med det skapes det også nye grønne og lønnsomme arbeidsplasser som gir landet vårt flere og sterkere ben å stå på.

Denne omstillingen til et moderne lavutslippssamfunn skjer ikke bare i Norge. Hvilken bransje skaper flest nye jobber i USA om dagen – kull eller sol?

Sannheten er at 187 000 amerikanere jobber med fossil kraft, mens 374 000 jobber med solenergi. En av 50 nye jobber i USA er nå i solenergibransjen.

Selv ikke Trumps tweets trumfer markedets makt og teknologiske fremskritt.

Med Høyres politikk skaper omstillingen til et lavutslippssamfunn nye jobber og muligheter også her i Norge. Ta for eksempel biodrivstoff. Det er gammelt nytt at de rødgrønne torpederte en gryende biosatsing i 2010 ved å legge en avgift på biodrivstoff.

Høyre er et regjeringsparti, ikke et reverseringsparti.

Men jeg er glad for at vi faktisk har reversert én ting, og det er den meningsløse avgiften på biodiesel!

Nå skapes det nye jobber og ny vekst ved Biokraft på Skogn og på Borregaard i Østfold, det jobbes med biodrivstoff basert på alger og til sommeren kommer investeringsbeslutning om et mulig nytt kjempeprosjekt med biodrivstoff på Tofte.

Moderne biodrivstoff basert på for eksempel norsk skog og avfall, er et møte mellom god transportpolitikk, god miljøpolitikk, god distriktspolitikk og god næringspolitikk.

Og derfor er det også god Høyre-politikk!

Kjære alle sammen

Vi er nå samlet på landsmøtet for å gjøre noe som fremtidens historikere vil skrive om.

Vi er samlet for å lage et program som sikrer at en sittende Høyre-regjering for første gang siden 1985 blir gjenvalgt.

Vi er samlet her fordi vi tror på Norge. Vi tror på skaperkraften og engasjementet til alle som bor her, vi tror på en grønnere, smartere og bedre fremtid med levende bygder og spennende byer.

Og vi gleder oss til fire nye år med en regjering ledet av vår Erna!

Tusen takk for meg.