Groruddalen viser vei

Fra Sverige rapporteres det om kriminelle gjenger som nærmest har overtatt kontrollen i flere områder. Områdene har mange motløse unge beboere med minoritetsbakgrunn, dårlig utdannelse og få jobbmuligheter.

På NRK Søndagsrevyen for bare tre dager siden så vi hvordan politi, brannvesen og ambulanser blir møtt med steinkasting når de er ute på oppdrag i såkalte «no-go»-soner. Like ofte som det rapporteres fra Sverige stilles spørsmålet; kan dette skje i Norge? Eller mer presist; kan dette skje i Oslo og i Groruddalen?

Det er ingen deler av Oslo som kan sammenlignes med Rosengård, Rinkeby og de andre problemområdene i vårt naboland. Foreløpig er det heldigvis lite som tyder på at det vil bli slik, men det må aldri bli en sovepute.

Hverdagsintegrering i praksis
I nyttårstalen introduserte statsminister Erna Solberg begrepet hverdagsintegrering. Det er få, om noen, i Norge som vet mer om hva hverdagsintegrering innebærer enn innbyggerne i Groruddalen. Derfor var det ikke tilfeldig at hun også trakk frem tenåringen Ali Al-Jabri fra Stovner og ordningen med besøksvenner han og andre ved Tokerud skole har tatt initiativ til.

En ordning som i all enkelhet går ut på at ungdomsskoleelever en gang i måneden besøker beboere på sykehjem for gjensidig prat og hygge. Både gamle og unge har hatt stor glede av dette ordningen som er hverdagsintegrering i praksis. Slike frivillige tiltak er helt avgjørende for at Oslo skal være en god by å bo i og vokse opp i også i fremtiden, og det er her Groruddalen viser vei.

Derfor er møteplasser helt avgjørende for å lykkes med god integrering.

Hverdagsintegrering kan ikke vedtas politisk. Den er noe som oppstår når mennesker med ulike bakgrunn møtes og blir kjent. Vennskap og gjensidig tillit bygges opp, mens fordommer brytes ned. Her spiller frivillige lag og foreninger en avgjørende rolle som limet i mange lokalsamfunn. Derfor er møteplasser helt avgjørende for å lykkes med god integrering.

Skaper gode nærmiljøer
Vi som er politikere kan bidra ved å legge til rette for slike møteplasser. Vi kan bevilge penger til ulike lag og foreninger for å styrke frivilligheten, eller vi kan vedta å bygge helt fysiske møteplasser. Her har Groruddals-satsingen vært viktig, og det er fint å se hvor mye de nye bydelsparkene betyr for nærmiljøet, trivselen og integreringen.

Folk som blir boende skaper gode nærmiljøer.

God integrering handler også om hvordan vi bor. I Oslo eier de fleste sin egen bolig, i motsetning til i Sverige. Det er grunnleggende positivt, for vi tar bedre vare på noe vi eier enn noen vi leier. Det utbredte selveierskapet har blitt mulig blant annet fordi beskatningen av boliger har vært lav i Norge.

Derfor er Oslo Høyre også motstander av den eiendomsskatten på boliger som det røde byrådet nå innfører.

Høyre mener folk som trives må kunne flytte fra en liten leilighet til en større bolig, kanskje med en usjenert hageflekk, uten å forlate venner og kjente og uten at barna må bytte skole. Folk som blir boende skaper gode nærmiljøer. Den mest hensiktsmessige måten å møte befolkningsvekst og stigende priser på i Groruddalen er trolig derfor å bygge tettere, men bare ved utvalgte kollektivknutepunkt. Ellers bør vi legge opp til at det bygges flere attraktive småhus og rekkehus.

Grunnleggende usosialt
Det aller viktigste vi som politikere kan gjøre for å sikre god integrering er likevel sørge for at alle lærer seg norsk og får en best mulig skolegang. Dessverre vet vi at ett av fire barn i Oslo ikke behersker norsk godt nok til å følge undervisningen når de starter på skolen. Noen har lærevansker, mens andre vokser opp i en familie som ikke snakker norsk hjemme.

Derfor ønsker Høyre en mer systematisk tilnærming til kvalitet og ledelse allerede i barnehagene, med tydelige mål, åpenhet om resultatene og tidlig læring gjennom lek.

Uansett årsak er det svært uheldig at barn blir hengende etter allerede fra første skoledag. Det er ofte de samme barna som dropper ut av skolen og som dermed har få muligheter på arbeidsmarkedet. Det er en oppskrift på dårlig integrering og utenforskap.

Derfor ønsker Høyre en mer systematisk tilnærming til kvalitet og ledelse allerede i barnehagene, med tydelige mål, åpenhet om resultatene og tidlig læring gjennom lek.

Dessverre ser vi at det nye byrådet innskrenker arbeidet med styrking av språkopplæring i barnehagene med alvorlige konsekvenser for dem som trenger det mest. Når Arbeiderpartiet nå går bort fra den systematiske kartleggingen av barnas språkferdigheter blir det vanskeligere å følge opp dem som trenger ekstra innsats. Resultatet er at barna får dårligere muligheter senere i livet. Det er grunnleggende usosialt.

Når Arbeiderpartiet gjør Osloprøvene frivillige og reduserer den systematiske kartleggingen og oppfølging av elevene i skolen, er det alvorlig. Ap forsvarer sitt grep med at de viser skolene og hver enkelt lærer mer tillit. Jeg kaller det ansvarsfraskrivelse.

Ap forsvarer sitt grep med at de viser skolene og hver enkelt lærer mer tillit. Jeg kaller det ansvarsfraskrivelse.

Den beste integreringspolitikken er å fortsette med skolesatsingen og den systematiske oppfølgingen av hver enkelt elev. Det betyr også at den forsterkede innsats og norskopplæringen på de skolene som trenger det mest må fortsette. Det er den mest lønnsomme investeringen vi kan gjøre i byens fremtid.

Groruddalen leder an
Når mennesker får god utdanning, eier sin egen bolig og har tenkt å bli boende, blir det lettere å bidra i lokalsamfunnet.

Jeg mener det er selve oppskriften på hverdagsintegreringen. Til tross for at utfordringene er store, skjer dette hver dag i mange små lokalmiljøer i Groruddalen. Jeg mener Norge har mye å lære både om hverdagsintegrering og hva som skal til for å lykkes med den. Her viser Groruddalen vei.

Denne kronikken ble først publisert i Akers Avis Groruddalen onsdag 11. mai.