Høye ambisjoner

Medlemsavisen Oslo og vi har intervjuet Erna Solberg og Fabian Stang. De hadde mye å snakke om da Erna kom på besøk til Oslo Rådhus.

Fortsatt med litt kledelig farge etter påsketuren til Florida kommer en smilende Erna Solberg inn på ordførerens kontor for første gang. For selv om de har møttes mange ganger og etter hvert kjenner hverandre godt, har de aldri møttes her. Etter at Fabian hadde vist henne litt rundt på kontoret han kjempet så hardt for å beholde i 2011, ble det tid til en god prat om hvorfor en Høyre-ledet regjering vil være det beste både for Oslo og resten av landet.

Oppreist i motvind

Husker du hva du tenkte da du åpnet avisen og så en meningsmåling som viste 11,3 prosent for Høyre dagen før landsmøtet i 2009?

-At det måtte være mye morsommere å kommentere gode målinger enn dårlige. Da hadde jeg mest erfaring med det siste for dette var en vanskelig periode. Vi ville gjerne snakke om vår egen politikk, men som det nest største partiet på borgerlig side slapp vi ikke til i mediene med mindre vi kritiserte regjeringen, eller kommenterte dårlige meningsmålinger. Da ble vi nok oppfattet som mer sure og kritiske enn velgerne våre ønsket. Vi Høyre-folk er jo mer opptatt av løsninger og hva vi kan få til fremover enn å klage på andre, sier Erna Solberg.

Nå har Høyre ligget som største parti på de aller fleste meningsmålingene det siste året, med en stabil oppslutning på over 30 prosent. Hvordan har denne reisen fra 11 til 33 prosent vært for deg som partileder?

– Det var jo en ganske brå reise opp og den startet for alvor under valgkampen i 2009. Jeg tror det skyldes at vi da endelig fikk vi lov til å snakke om vår egen politikk. Valgresultatet ble som kjent 17,2 prosent, men vi var over 20 prosent allerede måneden etter valget, så vi skulle nok hatt valg litt senere det året, sier Erna med et smil. – Påsken 2010 begynte vi å se 25-tallet og siden har det gått veldig bra, bortsett fra en liten endring etter 22.juli 2011.

Nasjonale myndigheter må ta et større ansvar for kollektivutviklingen

Bedre løsninger

– Men det er klart det har vært gøy. Samtidig innebærer disse målingene en stor grad av forventning til hva vi skal få til og hva vi skal gjøre. Derfor er det viktig at vi fortsetter å holde fokus på å utforme en politikk som møter folk i hverdagen. Hvis folk ikke opplever at våre løsninger er et svar på deres utfordringer, så har vi et problem.

– I ettertid er jeg faktisk glad for at vi var på 11 prosent, skyter Fabian Stang inn. – For da fikk vi se hvordan Erna håndterte den utfordrende situasjonen vi hadde, og med krav fra mange om lederskifte. Nå vet vi at vi har en partileder som står støtt i vanskelige situasjoner, og er det en ting som er sikkert, så er det at Erna vil bli satt på nye store utfordringer om vi får et regjeringsskifte. I medgang kan vi være gode alle sammen, men det er når det kniper at man viser seg frem og det gjorde Erna på en utrolig god måte. Hun har allerede vist at hun kan lede i motgang, så sånn sett er jeg glad vi var på elleve, selv om jeg jo er enda mer glad nå!

Hva blir det viktigste for dere gjennom sommeren og inn i valgkampen?

– Det viktigste blir å holde fokus på våre valgkampsaker. Det har jo blitt sånn at valgkampen er annerledes enn den var for bare 20 år tilbake, hvor særlig TV-mediet var veldig dominerende for meningsdanningen til folk. Jeg tenker særlig på NRK sine valgsendinger. Nå vet vi jo at folk lytter og ser på så mye annet, så da er det opp til oss å bruke alle kanaler for å nå ut med budskapet til velgerne så tidlig som mulig. Men, selv om det finnes mange ulike kanaler og sosiale medier så er det fremdeles viktig å komme seg ut og treffe folk, ansikt til ansikt, for å være sikre på at vi treffer med det som er budskapet vårt, sier Solberg.

– Ja, og må vi fortelle velgere at meningsmålinger ikke er valg. For selv om det går bra nå så må ingen ta valgseieren som en selvfølge. Her må det jobbes hele veien frem til valget og alle som nå sier de vil støtte Høyre MÅ huske å gjøre det på valgdagen for at dette skal virke, sier hun.

Vi trenger politikk som starter nedenfra, og som tar utgangspunkt i hver enkelt av oss

Se til Oslo

Hva er det av Høyre-politikk i Oslo som kan videreføres nasjonalt?

– Noe av det Høyre i Oslo har vært gode til, er å skape en god skole, sier Solberg. – En skole hvor resultatene viser at de, til tross for en mer sammensatt elevgruppe, har fått flere og flere til å strekke seg og realisere sine talent. Jeg tror ikke alle løsninger i Oslo kan gjennomføres alle andre steder, men Oslo viser at når kommunepolitikerne har engasjement og arbeider hardt for kunnskap i skolen, så virker det. Det å gi systematisk etter- og videreutdanning for lærerne, og å sørge for gode rektorer og skoleledere: det gir resultater.

– Det tror jeg er helt riktig, sier Fabian Stang. – Og det som er spennende med det, er at Oslo-skolen har blitt god til tross for den motstand vi møter fra regjeringen hver gang vi har ønsket å gjøre noe. Så nå gleder vi oss virkelig til å forbedre Oslo-skolen ytterligere når vi får en regjering som er med oss, og ikke mot oss. Tenk hva vi kan få til nå!

Hvordan har du som ordfører opplevd det å jobbe mot nasjonale myndigheter for skape forståelse for Oslos spesielle problemer og utfordringer?

– Det er vanskelig, sier Stang. – For oss er det leit hver gang Senterpartiet går ut og omtaler Oslo som fienden. Er det noe vi er opptatt av i denne byen, så er det å være navet som gjør at hjulet går rundt, og at vi skal være en velfungerende hovedstad for hele landet! Hit er alle velkomne. Nå krysser vi fingrene og håper at valget vil gi oss en regjering som ønsker å være er en samarbeidspartner og ikke en motstander. Det jeg gleder meg mest til, er at vi snart kan få en regjering som vil føre en politikk der man erkjenner at innbyggerne er enkeltindivider som er verdifulle i seg selv. Vi trenger politikk som starter nedenfra, og som tar utgangspunkt i hver enkelt av oss, sier han.

Rask vekst

Oslo er kanskje Europas raskest voksende by, og vi står overfor store investeringer knyttet til infrastruktur og kollektivutbygging. Det trengs trolig både ny togtunnel og T-banetunnel, og forlengelse av banen til både Ahus og Fornebu. I Nasjonal Transportplan 2014-2023, som regjeringen presenterte i midten av april, var det ikke satt av en krone til kollektivtrafikk i Oslo.

Vil Høyre i regjering kunne endre på dette?

– Ja, uten tvil, sier Solberg. – Det er jo en erkjennelse at de fire største byene i dette landet kommer til å oppleve en befolkningsøkning de kommende årene. Derfor må nasjonale myndigheter ta et større ansvar for kollektivutviklingen, og finne løsninger som gjør at byene kan fungere best mulig.

– Det må bygges veier i de sentrale områdene hvor køene er lengst, men det største løftet er å sørge for bedre kollektivløsninger. I en slik prosess må staten være en gasspedal, og ikke en bremsekloss. Man må begynne med det viktigste først, og i Oslo haster det med å få realisert en ny T-banetunnel. Det vil bety veldig mye for hvordan vi kan bygge ut andre tilførselsveier og nye boligområder, understreker hun.

– Jeg er veldig opptatt av å skape en bedre forståelse for at en god kollektivdekning i Oslo vil redusere bilkøene rundt byen, noe som i sin tur innebærer at varene til Harstad kommer fortere frem, sier Stang. – Etter min mening er det resten av landet som kanskje tjener mest på å få til en bedre kollektivløsning i Oslo. Isolert sett har vi kanskje både veier og baner nok i Oslo, men det aller viktigste er at trafikkavviklingen fungerer best mulig av hensyn til alle fellesfunksjonene for resten av landet som ligger her, sier han.

Tryggere by

Vi leser stadig at Oslo-folk oppfatter deler av byen som utrygg, med pågående prostituerte, åpen narkotikaomsetning og betydelige innslag av utenlandske tiggere. Vil en Høyre-ledet regjering gjøre byen tryggere?

– Ja, det vil vi jo, svarer Solberg. – For det første er det viktig at politiet har de nødvendige ressursene, og det vil de få av oss. Men dette handler ikke bare om penger. Jeg tror det viktigste er at vi har et politi som har lært av 22.juli-erfaringene, og som har bedre beredskap om noe så alvorlig skulle skje igjen.

– Men de må også ha kapasitet til å ta hverdagskriminaliteten. I dag er det mye hverdagskriminalitet som folk ikke engang orker å anmelde til politiet, fordi de vet at de bare får et henleggelsesbrev i posten. I den grad man anmelder noe, så er det for å kunne bevise overfor forsikringsselskapet at det faktisk har skjedd. Det er trist, og over tid skaper det mindre tiltro til både politiet og myndighetene.

Ingen bringes ut av fattigdommen ved at vi legger noen kroner i koppen.

– Når mange går rundt i landets hovedstad, eller andre større byer i Norge og føler utrygghet fordi man plages av tiggere, prostituerte eller hva det måtte være, så må vi gjøre noe med det. Derfor har jo Høyres landsmøte vedtatt at vi skal gjeninnføre et tiggeforbud. Vi har i dag et kjempestort fattigdomsproblem rundt i Europa med stor bevegelse av folk som fritt reiser over landegrensene, men vi kan ikke løse problemene deres ved å si at det er fritt frem for tiggevirksomhet i Norge. Nå er det ikke tiggingen først og fremst jeg ser på som et problem, men tilknytningen dette har til organisert kriminalitet, sier hun.

– Ingen bringes ut av fattigdommen ved at vi legger noen kroner i koppen. Det bidrar bare til at tiggingen fortsetter, sier Stang. – Disse menneskene må hjelpes der de bor, og der har regjeringen et særskilt ansvar. Når det gjelder utrygghet, så tror jeg at det også innenfor justissektoren er et spørsmål om ledelse og at en regjering ledet av Høyre er i større grad vil akseptere ledere som innimellom gjør noe feil, så lenge de faktisk GJØR noe. I dagens system opplever jeg at vi har en regjering som premierer ledere som IKKE gjør noe, for da er de i det minste sikre på at de heller ikke gjør noe feil. Jeg tror Høyre vil være rausere overfor ledere som ønsker å skape noe og dermed gi dem den ryggdekningen de trenger når de innimellom begår noen feil – uten at vi hiver dem ut, sier han.

Det er viktig at politiet har de nødvendige ressursene, og det vil de få av oss.

Knapp ferie

Samtalen som ble innledet på ordførerens kontor har gått uanstrengt selv om de har beveget seg ut på rådhusplassen og forsøkt å følge fotografens oppfordringer. Det er lett å se at begge er glødende opptatt av jobbene sine og av å diskutere politikk. Erna skal videre til Dagbladet for å snakke om en annen stor interesse: fotball. Men før de skilles, rekker Oslo og Vi å stille et siste spørsmål om sommerplanene deres.

Erna er ikke helt ferdig med sommerplanene sine, men kommer til å ta litt ferie. – Jeg har invitasjoner til å åpne litt ulike festivaler i sommer, og jeg kommer noe til å slå til på noen av dem, for det er hyggelig å møte mennesker. Jeg tar nok også noen feriedager hjemme på vestlandet, sier hun.

Fabian har heller ingen planer om å gjøre seg utilgjengelig denne sommeren. – Jeg satser på noen fine dager i Telemark på hytta sammen med kjæresten. Det er ferie for meg, men jeg vender nok nesa hjem over igjen litt tidligere enn jeg hadde gjort om det ikke var valg til høsten.

En kjærkommen solstråle trenger gjennom skylaget i noen sekunder og minner oss om at det går mot lysere tider. Men selv om denne vinteren har vært lang for mange, har den ikke vært like lang som den rødgrønne politiske vinteren Erna har opplevd i løpet av de siste åtte årene. På vei mot den ventende drosjen, vender hun seg ut mot fjorden og trekker inn litt frisk sjøluft, før hun snur seg mot ordføreren.

– Jeg er egentlig ikke så flink til å vente, jeg er en som liker å få ting gjort, og det er så mye jeg har lyst til gjøre, sier hun. – Jeg kan ta noen telefoner å se om vi kan fremskynde valget, svarer Fabian.

– Gjør det, sier Erna. – Jeg er klar.