Høyre svikter aldri elevene
Av og til ser man ikke skogen for bare trær. Da er det også lett å gå seg vill, slik Ap og de andre partiene på venstresiden for lengst har gjort i skolepolitikken. For dem er det ikke grenser for hvilke nye oppgaver de pålegger skolene og byens lærere.
En ting er at Opplæringsloven allerede stiller en rekke krav som skolene tar på største alvor, men byrådet kommer med stadig med nye tilleggsbestillinger som har det felles at de handler om alt annet enn det som er skolens viktigste oppdrag. Nå kan det hende lærerne også må servere elevene mat.
En skole er ikke et sted barna kan være mens foreldrene er på jobb. En skole er et lærested som underviser elevene slik at barn og unge får økte kunnskaper, og det faglige grunnlaget de trenger for videre utdannelse og yrkesliv. Dette er den magnetiske polen Høyres skolepolitikk orienterer seg etter. Byrådet har dessverre for lengst fjernet de overordnede politiske føringene om å prioritere basisfagene norsk, engelsk og regning, grunnstenene for all annen læring. De har også fjernet krav om orden og arbeidsro, to av de viktigste forutsetningene for at elevene skal kunne ta til seg læring, oppleve mestring og motiveres. Prisen er dessverre at tilpasset opplæring blir bortprioritert, og det er elevene som må betale.
Arbeiderpartiets skolepolitiske talsmann Henrik Dahl Jacobsen er i Dagsavisen med rette bekymret for frafallet i videregående skole. Dessverre avslører han store kunnskapshull når han forklarer at gjennomføringsgraden har stått på stedet hvil i mange tiår. Gjennomføringsgraden for 1994-kullet i Oslo var 66,5 %. Av 2012-kullet fullførte nesten 80 % (79,2) av Osloelevene videregående. Det bekymrer Høyre at den mangeårige positive trenden med at stadig flere fullfører og består videregående i Oslo nå ser ut til å ha snudd. I fjor fullførte 77,9 %, og vi fikk den største årlige nedgangen i fullføringsgrad fra et år til et annet siden lenge før nordmenn slo OL-floka på Lillehammer. Mens grunnleggende ferdigheter nedprioriteres vil byrådet stanse frafallet i videregående med et kommunalt betalt vegetarisk skolemåltid. Høyre er ikke imot at elever spiser mat, og hvis noen enkeltelever over lang tid aldri har med seg matpakke må skolen ta grep. Det gjør heldigvis flere av dem allerede. Derfor mener vi det er en gigantisk feilprioritering å bruke 40 millioner kroner i året, som en begynnelse, på å gi alle elever i videregående et skolemåltid.
Den viktigste forklaringen til at mange dropper ut er ikke å finne i kostholdet, men at det årlig starter over 800 elever på videregående med svært svake faglige forutsetninger. Satt på spissen starter de på videregående med 10 års erfaring som skoletapere. Det er nesten dårlig gjort å sende dem på skolen når de strengt tatt ikke har forutsetninger for å fullføre. Arbeidet med å løfte disse elevene må starte mye tidligere. Det er blant annet derfor Høyre har foreslått å stille strengere krav til barnehagene om å jobbe mer målrettet for å lære barna norsk før de starter på skolen. Det er derfor vi har foreslått å styrke skoleøkonomien med 216 millioner. Det er derfor vi har tatt til orde for å utvide ordningen med et frivillig 11 skoleår for de som av ulike årsaker ikke er helt klare for videregående.
