Hva er opp og ned i Telenorsaken ?

Den åpne høringen i Kontroll- og konstitusjonskomiteen handlet om svært mye annet enn det komiteen skal gjøre på vegne av Stortinget.

Stortinget skal behandle en innberetning fra komiteen, og temaet er grunnleggende sett begrenset til en kontroll med statsrådens forvaltning av statens aksjepost i Telenor.

Rekordbot

Telenor er et børsnotert selskap og eierinnflytelse må gjøres gjeldende gjennom Telenors egne selskapsorganer, det vil si generalforsamlingen og i det daglige – gjennom styret.
Dette eierskapet må utøves med respekt for børsreglement (allmennheten som har krav på opplysninger som har betydning for deres etterspørsel) og for medeiere, det vil si andre, private aksjeeiere i selskapet.

Telenor eier en mindretallspost i Vimpelcom, børsnotert i New York (NYSE) og derfor underlagt amerikansk børslovgivning, og har derfor også vært etterforsket for korrupsjon i Usbekistan ved å betale penger for en 4G-lisens til presidentens familie.

Telenor hadde til å begynne med status som vitne i saken, men er nå ute av saken.

Saken er avsluttet, og Vimpelcom har vedtatt en rekordbot på vel 6 milliarder norske kroner mot å frigi bevismateriale og medvirke til sakens oppklaring.

Telenor hadde til å begynne med status som vitne i saken, men er nå ute av saken. Nederlandsk politi har vært med i etterforskingen fordi hovedkontoret ligger der.

Tiltak

Telenor har oppnevnt styremedlemmer for sin mindretallspost i Vimpelcom, men selskapet er ikke anklaget for noe, eller bebreidet for noe av offisielle myndigheter i sakens anledning.
Selskapet har latt foreta en gransking av sin egen opptreden under hele forløpet, en rapport som ble ferdigstilt av Deloitte.

Her rettes det en viss kritikk mot enkeltpersoner utgått fra Telenor, men som utøvde verv i Vimpelcom, for å slå seg til ro med at korrupsjonsanklagene i Usbekistan var undersøkt til bunns, og dermed ikke vurderte behovet for videreformidling.

Selskapet har latt foreta en gransking av sin egen opptreden under hele forløpet, en rapport som ble ferdigstilt av Deloitte.

Det kan stilles store spørsmålstegn ved denne vurderingen, men under høringen i Stortinget ble det fra daværende norske direktør i Vimpelcom gitt en gjennomgang av en lang rekke tiltak, også ved hjelp av eksterne instanser i USA, som kom til at ryktene var uten grunnlag.

Også disse undersøkelsene blir påstått forledet av forfalskede dokumentasjon fra utro funksjonærer i Vimpelcom.

Den gjenstående etterforskningen vil avklare disse saksforhold nærmere, samt andre fakta som har betydning for enkeltpersoners ansvar. Offentligheten må avvente utfallet av disse.

Etter norsk lovgivning kan bestikkelser/korrupsjon få strafferettslig etterspill for norske borgere, selv om handlingene er utført i utlandet.
Disse sakene vil bli konkludert av påtalemyndighet, og av domstolene.

Uansett er den gjenstående uklarhet i saken som er av norsk offentlig interesse, om det er personer med tilknytning til Norge som i egenskap av verv i Vimpelcom eventuelt skulle være blant de funksjonærer i selskapet som det kan rettes ansvar mot for å ha opptrådt ansvarsbetingende, grovt uaktsomt eller på annen måte har medvirket til bestikkelser av det korrupte regimet i Usbekistan.

Etter norsk lovgivning kan bestikkelser/korrupsjon få strafferettslig etterspill for norske borgere, selv om handlingene er utført i utlandet.
Disse sakene vil bli konkludert av påtalemyndighet, og av domstolene.

Ingen i næringsdepartementets eierskapsavdeling har vært kritisert for manglende oppfølging, og følgelig er det ikke noe for statsråd Mæland må svare for innen for sitt statsrådsansvar.

Eierne kan ikke lastes

Telenor har ingen uoppgjorte forhold med politimyndighetene, men har på et stadium i saken vært avkrevd vitneprov. Ingen bebreidelser er rettet mot Telenor som selskap.

Det må likevel minnes om at enkeltpersoner med tidligere tilknytning til selskapet i Deloitterapporten er blitt kritisert for uskjønnsom håndtering av videre informasjon i forbindelse med en bekymringsmelding i Vimpelcom, varsleren var for øvrig en ekspert utlånt fra Telenor.

Ettersom den internasjonale etterforskningen ikke har gitt grunnlag for kritikk av Telenor, kan heller ikke eierne av selskapet, hverken staten eller de private, lastes.

Ingen i næringsdepartementets eierskapsavdeling har vært kritisert for manglende oppfølging, og følgelig er det ikke noe for statsråd Mæland må svare for innen for sitt statsrådsansvar.

Ettersom den internasjonale etterforskningen ikke har gitt grunnlag for kritikk av Telenor, kan heller ikke eierne av selskapet, hverken staten eller de private, lastes.

For Stortinget betyr det at det både formelt og reelt ikke vil være noe substans i saken som vil kunne brukes til å kritisere departementets eierskapsutøvelse, og dermed til syvende og sist statsråden.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité

Mange vil sikkert ha merket seg at det har vært en parallell diskusjon om Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite og enkelte av dens medlemmers opptreden i saken.

Kontrollkomiteen har et annet flertall enn det velgerne har satt inn i Stortinget, nemlig rødgrønt flertall, og kan reise saker på eget initiativ.

Saksgrunnlaget er som oftest medieomtale, og den første og premissgivende arbeidshypotese er at regjeringen eller statsråden har gjort noe som skal kritiseres. Ut fra denne logikken blir man både etterforskningsorgan (mistanke), påtalemyndighet (siktelse) og dommer (autoritativ konklusjon) i ett.

Samtidig gis ikke prosessregler som sikrer kontradiksjon, transparens og man er ikke bundet av aksepterte arbeidsmetoder for å trekke slutninger.

Oppsummert har komiteen lagt seg opp til rettssakens formspråk, men uten å kunne tilby noen av dens kvaliteter, hvorav den beste er saklige begrunnelse og rettssikkerhet for de involverte.

Ut fra denne logikken blir man både etterforskningsorgan (mistanke), påtalemyndighet (siktelse) og dommer (autoritativ konklusjon) i ett.

Begynte egen prosess

Trigget av medieomtalen og insinuasjonene om at Telenor var medvirkende eller medvitende til korrupsjonshandlinger foretatt av Vimpelcom i Usbekistan, begynte kontrollkomiteen på Stortinget en egen prosess for å finne frem bevis.

Å vente på ordinær etterforskning ville ta for lang tid, mente komiteens leder Martin Kolberg.

På tross av advarsler om at en stortingskomite gikk utover sitt eget mandat og også brøt med sin egen retningslinje om å avstå fra saker som er under etterforskning, ignorerte kontrollkomiteens flertall tidligere stortingsvedtak.

Å vente på ordinær etterforskning ville ta for lang tid, mente komiteens leder Martin Kolberg.

Det er jo også bemerkelsesverdig når komiteen også er Stortingets fagkomité for grunnlovsforslag, og må antas å kjenne forfatningen.

Les også: Enighet om Oslopakke 3

Høring i komiteen

Den første høringen viste seg å være helt uegnet når det gjaldt å avklare fakta i saken.
En ny høring ble planlagt, men avlyst etter ar Riksadvokaten ba om at den internasjonale etterforskningen kunne foregå uten å måtte risikere bevisforspillelse ved en full offentlig belysning av hva man hadde, og – ikke minst ikke hadde – av opplysninger.

I valget mellom en effektiv etterforskning for å forfølge korrupsjon eller drive politisk spill, velger opposisjonen åpenbart det siste.

Det er jo også bemerkelsesverdig når komiteen også er Stortingets fagkomité for grunnlovsforslag, og må antas å kjenne forfatningen.

En kronikk skrevet av jurist Torstein Ulserød, i Aftenposten den 30.mai beskriver ganske treffende hvordan saken har vært håndtert av opposisjonen på Stortinget. – «All makt i denne sal», nærmest ropes det ut, som om maktfordelingsprinsippet ikke eksisterte, skriver han blant annet.

Advarte mot rolleblanding

Eirik Skutle og jeg advarte om denne rolleblandingen komitéflertallet trumfet gjennom, under kan du lese protokolltilførselen vår:

Disse medlemmer viser til at Kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer ved sin tiltredelse i begynnelsen av perioden fikk notat fra sekretariatet datert 10. oktober 2013, som omhandlet de såkalte initiativsaker. På side 3 i notatet hitsettes følgende, understrekningene er gjort for anledningen:

Grenseoppgang mot saker som ligger til behandling i domstolene/påtalemyndigheten.

Det finnes eksempler på at komiteen har åpnet sak vedrørende forhold som delvis har vært til behandling eller under etterforskning.

Følgende sitat fra Innst. S nr. 319 (2008-2009) vedrørende forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet, kan illustrere problemstillingen.

««Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Grunnloven bygger på læren om maktfordelingen mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt.

Dette innebærer at Stortinget må vise varsomhet med hvilke saker som tas opp til behandling. Flertallet viser til merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst.  S 273 (2002-2003) hvor det ble påpekt at «det er klare betenkeligheter av konstitusjonell art ved å behandle som sak i kontrollkomiteen forhold som delvis er ferdigbehandlet i rettsapparatet, og som delvis ligger til behandling i rettsapparatet.»

Disse medlemmer viser til at domstolene, ut fra det maktfordelingsprinsippet som Grunnloven bygger på, har en stilling som selvstendig statsmakt. Dette betyr at Regjeringen og domstolen ikke kan overprøve domstolenes avgjørelser eller forsøke å påvirke disse avgjørelsene. Stortinget har tradisjon for å vise betydelig tilbakeholdenhet når det gjelder å behandle temaer som har tilknytning til en konkret sak som er under domstolsbehandling, og disse medlemmer mener at det er sterke grunner for at Stortinget skal holde på en slik tilnærming.»»

Etter flertallets syn bør også dette gjelde når et forhold er anmeldt til politiet og er under etterforskning.

Flertallet viser også til Dokument nr. 14 (2002-2003), Frøilandutvalgets innstilling, s. 58 spalte 1; hvor det slås fast at det « I hovedtrekk betyr (det) at kontrollen skal være forankret i statsrådens forhold, men at den også kan ta sikte på å avdekke feil og mangler i forvaltningen som ikke har direkte tilknytning til statsrådens forhold. Derimot skal komiteen ikke drive kontroll rettet mot private rettssubjekter.»

Flertallet viser til at saken er til behandling hos politiet og finner det uheldig at mindretallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen benyttet sin rett til å bringe konflikten mellom Forsvarsdepartementet og Uniteam inn for Stortinget på det nåværende tidspunkt. Utfallet av anmeldelsen og eventuell behandling i rettsapparatet burde vært avventet før saken ble tatt opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

 Flertallet vil understreke at det ikke er Stortingets oppgave å opptre som domstol. Stortingets oppgave er å føre kontroll med at det er etablert tilfredsstillende kontrollsystemer og at forvaltningen opptrer i henhold til gjeldende regelverk.»»

Disse medlemmer vil hevde at komiteen ved å innkalle siktede personer til å forklare seg om forhold som er sentrale for bevisopptak, bevisførsel og pådømming i en ordinær straffesak nedbygger den saklige og i grunnloven forutsatte funksjonsfordeling mellom Stortinget, påtalemyndighet og domstolene.

Disse medlemmer vil advare mot en praksis som innebærer at komiteen blir et parallelt etterforskningsorgan, blir et påtaleorgan eller påtar seg rollen som domstol. Dette vil i sin konsekvens være å blande partipolitikk inn i rettspleien med potensiale for tap av rettssikkerhet for de impliserte.

Les også: Enighet om Oslopakke 3