Det finnes mange påstander om hvordan dette skal gjøres, og det er til dels komplisert.
Så for å ta det fra begynnelsen – loven om eiendomsskatt slår fast følgende:
(1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.[i]
Det finnes to hovedmåter å finne verdien av boligen på. Den første er å taksere alle eiendommer i kommunen. Den andre er å bruke det som kalles boligverdi, som er fastsatt av Skatteetaten. Skatteetaten fastsetter da boligverdien
«som et anslag på boligens markedsverdi, beregnet ut fra boligens areal, byggeår, boligtype, beliggenhet og opplysninger om omsatte boliger i kommunen.» I 2015 brukes verdier fra 2013. Det vil si boligverdien per 31.desember 2013.
[ii]
Boligverdien skal altså reflektere omsetningsverdien/markedsverdien på boligen.
Når boligprisene stiger slår det ut i økte ligningsverdier og anslåtte boligverdier fra Skatteetaten, men med et visst tidsetterslep. Når det er boligprisvekst stiger også boligverdiene, og flere boliger vil få eiendomsskatt. Oslo Arbeiderparti har selv sagt at de vil legge boligverdien til grunn når de beregner eiendomsskatt.
Så er det slik at det må legges inn en obligatorisk reduksjonsfaktor på 20 prosent for å sikre at markedsverdien ikke overskrides. Enkelt forklart: En bolig som har boligverdi på 5 millioner, får et beregningsgrunnlag for eiendomsskatten på 4 millioner (5 millioner x 0,8).
Når Oslo Høyre bruker dagens markedsverdi for å beregne hva den enkelte vil kunne få i eiendomsskatt er det ganske enkelt for å beregne hva eiendomsskatten vil bli basert på det boligen er verdt i dag.
På både nettsiden
neitileiendomsskatt.no og i andre regnestykker, har Oslo Høyre brukt følgende formel for beregning av skatten:
((Boligverdi fratrukket 20 prosent) – bunnfradrag) x skattesats
Her kan du høre professor i skatterett, Ole Gjems-Onstad, forklare hvordan man kan regne ut omtrent hva man må betale i eiendomsskatt.
Gjems-Onstad forklarer (transkribert utdrag fra sendingen):
Programleder:Men likevel så er det sånn at det er ikke en takst eller en verditakst som vi er vant med fra meglere eller takstmenn dette går ut ifra. Dette går ut ifra hva som står i selvangivelsen vår?Gjems-Onstad: «[…] Men eiendomsskatten, den rammer deg selv om du har mye gjeld på boligen. Og det er slik at i utgangspunktet så skal du ganske enkelt ta det som du tror boligen din kunne blitt solgt for, den markedsverdien, så kan du legge deg litt under det. Så kan du trekke fra de fire millionene som de sier du skal få i bunnfradrag. Så enkelt sagt, altså, så bor jeg i et rekkehus – jeg tror det rekkehuset nå er verdt åtte millioner kroner, så trekker jeg fra fire millioner kroner, så sitter jeg igjen med fire millioner kroner, og så ganger jeg da det med tre promille, og det betyr ganske enkelt at jeg sier tre tusen kroner pr. million og det gir meg tolv tusen kroner da i eiendomsskatt, men så blir den sannsynligvis litt lavere.»
Årsaken til at Gjems-Onstad her sier at den vil bli litt lavere er den obligatoriske reduksjonsfaktoren på 20 prosent som må brukes når man bruker boligverdi som grunnlag for eiendomsskatt, og som Oslo Høyre har tatt høyde for i alle beregninger av hva eiendomsskatten vil bli.
[i]https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-06-29[ii]http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/Bolig/Kommunal-eiendomsskatt/
