Fremtidens forskningspolitikk
Det er vanskelig å spå fremtiden. Hva vi skal leve av fremover er ikke det samme som det vi har livnært oss med i fortiden.
Historien har vist oss at nye muligheter dukker opp, samtidig som eksisterende bransjer mister fotfeste og dør hen.
Ikke visste vi på slutten av sekstitallet at vi skulle finne olje og gass i Nordsjøen og bli en av verdens ledende teknologinasjoner på petroleum og tilhørende leverandørindustri.
Petroleumsnæringen har gitt oss høy velstand – og vil gjøre det i mange år fremover, men vi vet ikke hvor lenge den varer.
Konkurranseevne
I dag presser det seg frem en skog av nye muligheter i kjølvannet av en digital revolusjon, og den såkalte delingsøkonomien er på full fart inn i hverdagen vår. En ny generasjon arbeidstakere som er vokst opp med internett og sosiale medier skal inn i arbeidslivet. De vil prege utviklingen.
Les også: Hvorfor stille krav om faglig fordypning?
Men, er det en ting vi kan si med sikkerhet så er det at vi må vi investere langsiktig i forskning og innovasjon for å sikre vår fremtidige konkurranseevne, som er grunnlaget for vår velferd. Det går også klart frem av Produktivitetskommisjonens andre delrapport som ble lagt frem 11. februar.
Rapporten er interessant i et forskningspolitisk perspektiv fordi den så tydelig fremhever hvordan forskning og innovasjon må spille en viktig rolle i omstillingen av norsk økonomi.
Vi har hatt en tendens til å spre midlene tynt utover, og det vil ikke understøtte internasjonal konkurransekraft.
Høyere ambisjoner
Det blir satset på forskning og innovasjon i Norge, men flere har påpekt at koordineringen av norsk forskningspolitikk er for dårlig, og vi har ikke vært nok opptatt av kvalitet.
De svenske vitenskapsmennene Mats Benner og Gunnar Öquist, som sammenligner norsk forskning med svensk og dansk, mener vi må ha høyere ambisjoner og at det norske forskningssystemet ikke evner å prioritere.
Vi har hatt en tendens til å spre midlene tynt utover, og det vil ikke understøtte internasjonal konkurransekraft.
De overordnede målene i langtidsplanen er å styrke vår konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.
Fremragende kvalitet
Dette har regjeringen tatt på alvor. Siden regjeringsskiftet i 2013 har bevilgningene økt, og strukturelle grep er gjort for å styrke både kvalitet og kvantitet.
Regjeringens mål i forskningspolitikken er nedfelt i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015-2024. De overordnede målene i langtidsplanen er å styrke vår konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.
Vi trenger å styrke kvaliteten i bredden av våre fagmiljøer, og vi trenger flere fagmiljøer av ypperste klasse for å utvikle Norge til en nyskapende nasjon som kan sikre vårt velferdssamfunn – også etter at oljeeventyret er slutt.
Vitenskapsråd i Norge?
Men, det gjenstår flere spørsmål; Hvordan skal fremtidens forskningspolitikk utformes? Hvilke mål skal vi sette oss fremover, og hvilke virkemidler skal vi satse på?
Hvordan lage politikk for forskning og innovasjon som faktisk leverer – hvordan sikre at fordelingen av ressurser er riktig? Er det behov for strukturelle endringer, nye incentiver eller skal vi bare gjøre mer av det vi gjør i dag?
Vi trenger å styrke kvaliteten i bredden av våre fagmiljøer, og vi trenger flere fagmiljøer av ypperste klasse for å utvikle Norge til en nyskapende nasjon som kan sikre vårt velferdssamfunn – også etter at oljeeventyret er slutt.
Land som Tyskland og USA har egne vitenskapsråd som rådgir regjeringen i forskningsspørsmål. Bør vi vurdere noe tilsvarende i Norge? Eller kan vi på andre måter sørge for en bedre utnyttelse av ressursene vi bruker på forskning på tvers av departementer og sektorer?
Ny politikk for morgendagens samfunn
Regjeringens mål er at vi skal bruke 3 % av BNP til forskning innen 2030. 1 % av dette skal det offentlig stå for, 2 % skal næringslivet bidra med. Vi når allerede i 2016 1 % – målet for den offentlige innsatsen. Men, fremdeles er det et stykke igjen til 3 %-målet nås; hvordan skal vi sørge for at næringslivet forsker mer?
Høsten 2015 kunne SSB rapportere at næringslivet utførte forskning og utvikling (FoU) for om lag 24,8 milliarder kroner i 2014, noe som er 10 prosent høyere sammenliknet med 2013. Det er bra, og det viser at det nytter å satse på forskning i statsbudsjettet. Men, hvordan skal vi få dette til å vedvare?
I januar hadde vi et forskningsseminar på Høyres Hus, der vi fikk mange gode innspill til hvordan vi skal utforme ny politikk for morgendagens samfunn. Vi jobber nå med å formulere vårt stortingsvalgprogram for neste periode, og vi er lutter øre om flere har gode forslag.
