Hvordan skal Høyre sørge for en bedre skole?

To engasjerte politikere på vei ut på husbesøk. Sansene er skjerpet når Ine Eriksen Søreide og Torger Ødegaard skal ut og snakke med velgerne – Høyres skolepolitikk skaper stort engasjement. Begge håper å få diskutert skolepolitikk når de står på dørterskelen til spente beboere på St. Hanshaugen.

– Kanskje møter vi en familie som har barn i Oslo-skolen. Eller noen litt eldre som har gode minner om drømmelæreren sin. De aller fleste har et forhold til skolen, og derfor kommer utdanningspolitikk til å bli et viktig tema i valgkampen, sier Torger.

Alt for mange går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig.

Ine mener det blir viktig å frem både positive og negative sider ved skolen.

– Det er mye som er bra i norsk skole. Samtidig ser vi at vi har en del utfordringer. Alt for mange går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, og det er for mange som dropper ut av videregående skole: andelen har ligget stabilt på 30 % de siste årene, sier hun. – Dette må vi få gjort noe med.

Nye tider

Tospannet vandrer forbi den staselige inngangsporten til Frydenlunds bryggeri. Før ble det brygget skummende øl her, og ga jobb til over 300 mennesker. Nå er det blitt tilholdsstedet til Høyskolen i Oslo og Akershus.

– Før i tiden trengte man ikke nødvendigvis å gå på videregående for å skape seg et trygt og godt liv, sier Torger. – Om man ikke trivdes på skolen kunne man dra til sjøs eller å banke på døren her på bryggeriet og få en jobb på dagen. Slik er det ikke lenger. Du kommer ikke særlig langt uten videregående i dag, derfor er det så viktig å sørge for at så mange som mulig fullfører.

Ine nikker. Mange av de som ikke fullfører videregående er blant de som står i arbeidsledighetskø i dag.

– Det å sørge for at flest mulig fullfører videregående skole er noe av det viktigste vi kan bidra med i unge menneskers liv, sier Torger. – Å kunne stå på egne ben med en utdanning som basis og muligheten til å skape seg et godt liv er viktig både for enkeltmennesket og for samfunnet, sier han.

Høye ambisjoner

På Bislett stadion har det blitt satt flere verdensrekorder. I det Ine og Torger går forbi det ærverdige anlegget, kommer de inn på viktigheten av å sette seg høye mål.

– I Oslo har vi satt oss som mål at 90 prosent skal fullføre og bestå, mens regjeringen har sagt 75 prosent. Ambisiøse mål er viktig. Først må du prege målet og så vil målet prege deg. Det virker motiverende for alle oss som skal jobbe for å nå det, sier Torger.

I Oslo har vi satt oss som mål at 90 prosent skal fullføre og bestå, mens regjeringen har sagt 75 prosent.

Så hvordan skal Høyre sørge for en bedre skole?

– Læreren er det absolutt viktigste for elevers læring, kommer det raskt fra Ine. – Vi er opptatt av to ting når det gjelder læreren: det ene er at læreryrket skal ha høy status. Det andre er at ingen elever skal være avhengig av flaks for å lykkes i skolen. Norsk skole har veldig mange virkelig enestående lærere. Men det er også mange som har utfordringer. Ingen elever skal måtte være prisgitt et sånt system. Vi må skape flere drømmelærere, og flere må synes at læreryrket er en attraktiv karrierevei.

Læreren er det absolutt viktigste for elevers læring.

– I tillegg er det viktig å gi lærere reelle karriere-muligheter, sier hun. – Vi ser for ofte at de flinkeste lærerne forsvinner inn i administrative stillinger, men vi trenger dem i klasserommet. Lærerutdanningen må gjøres om til en femåring masterutdanning, og vi må stille høyere karakterkrav til de som ønsker å komme inn. I tillegg vil vi utvikle en sertifiseringsordning som gir lærere rett og plikt til etter- og videreutdanning. I dag sertifiserer vi både lastebilsjåfører og sykepleiere, og det skulle bare mangle at det ikke også gjaldt for de som utdanner fremtiden. Vi tror en slik ordning også vil få orden på etter- og videreutdanningen for lærere, fordi den innebærer en plikt for myndighetene til å gi lærerne slikt faglig påfyll.

Læreryrket skal ha høy status.

– Men det aller viktigste er at lærere skal få lov til å være pedagoger, og ikke bruke for mye tid på byråkrati og rapporteringer. De må få lov til å konsentrere seg om det de kan og det som er viktigst, nemlig undervisning.

Begrepet Oslo-skolen

Vi vandrer videre gjennom St. Hanshaugens gater. Trikkene i Thereses gate får bakken til å riste lett, mens småbarnsfamilier med barnevogn nyter solen på Kaffebrenneriets uteservering. Mange unge flytter til byen. Hovedstaden har vært Høyre-styrt i nærmere ti år. Det har bidratt til at Oslo-skolen har blitt et begrep i den offentlige skoledebatten.

– I Oslo gjennomfører vi Høyres skolepolitikk, vi prioriterer lesing, skriving og regning og vi har åpenhet om resultatene, sier Torger. – Vi har høye ambisjoner for alle elevenes læring. Det betyr at vi skal løfte de som strever og gi ekstra utfordringer til de som har et særlig talent. Ingen elever er like, og skal vi gi alle like muligheter må vi tørre å forskjellsbehandle. Vi ønsker mer tilpasset undervisning i skolen, sier han.

Vi skal løfte de som strever og gi ekstra utfordringer til de som har et særlig talent.

Og det har virket for Oslo-skolen. Byen med landets mest mangfoldige elevflokk har de beste resultatene på nasjonale prøver for femte året på rad. Og flere forskere, blant annet Hans Bonesrønning og Jon M.V. Iversen ved NTNU, konkluderer med at alle elever, også de svakeste, gjør det bedre i Oslo.

– Politikk handler om å prioritere, sier Ine. – Om du skal få resultater, må du prioritere det viktigste først. Når SV igjen setter skolemat og leksehjelp øverst på dagsorden vitner det om mangel på forståelse av hva som er skolens kjerneoppgaver. Regjeringen har brukt åtte år med flertall til å lovfeste retten til frukt og grønt. Oslo har i stedet prioritert det viktigste først og det har gitt resultater. Etter høstens valg skal vi sørge for at dette blir politikk for resten av landet, sier hun.

Løfte yrkesfagene

Yrkesfagene har vært mye diskutert i år, og frafallet er større der enn på studiespesialiserende retning. Skal vi få flere gjennom skoleløpet må yrkesfagene løftes. Hva vil Høyre gjøre for yrkesfagene?

– Helt konkret ønsker vi mer yrkesretting av fellesfagene, og vi vil at folk med relevant bakgrunn, og som jobber i bransjen, skal få være en del av undervisningen, sier Ine.

Vi må trappe opp innsatsen for flere lærlingeplasser.

– Dette handler om å trekke alle gode krefter inn i skolen! Vi skal øke lærlingtilskuddet fordi vi må trappe opp innsatsen for flere lærlingeplasser. De elevene som fortsatt ikke får lærlingeplass, skal få et tilbud om toårig løp hvor de kan veksle mellom skole og praksisarbeid. Denne vekslingsmodellen har vært prøvd i Oslo, og med gode resultater, sier hun.

Oslo og Vi forlater dem der de vandrer videre ut i den lyse sommerkvelden, på vei til å banke på Bisletts mange dører. De kommer til å være innom mange hjem, motta mange spørsmål og lytte til hva folk mener om Oslo-skolen. Men en ting er sikkert: de har høye ambisjoner for norsk skole, og de er klare for å male hele skole-Norge høyreblått etter valget.