Innovasjonspolitikk for fremtiden
Den internasjonalt anerkjente målingen «Global Innovation Index» ble nylig offentliggjort.
Sveriges utenriksminister Carl Bildt kunne fornøyd tvitre om Sveriges imponerende 2. plass. Norges 16. plass, bak alle våre skandinaviske naboland, ble forbigått i stillhet av Trond Giske. Taushet er ikke alltid gull.
Høyre og de andre borgerlige partiene har en offensiv tilnærming til innovasjon og gründerskap. I fjor stod de borgerlige sammen om et forslag i Stortinget som inneholdt 34 tiltak om forenklinger for næringslivet. Høyre er helt klare på at vi vil gjøre det lettere å være gründer og småbedriftsleder. Fremtidenes arbeidsplasser blir skapt av enkeltmennesker som tør og vil satse, og Høyre mener det må lønne seg å lykkes. Trolig er dette noe av grunnen til at 43 prosent av medlemmene i Norges ingeniør og teknologiorganisasjon sier de vil stemme Høyre i år.
De små bedriftene er viktige både for norsk økonomi og som arbeidsgiver for veldig mange arbeidstakere. Hele 99,5 prosent av alle bedrifter i Norge har færre enn 100 ansatte, samtidig som de små og mellomstore bedriftene står for brorparten av sysselsettingen i Norge – 1,1 millioner eller nesten 2/3 av alle ansatte i privat sektor jobber i små og mellomstore bedrifter. Skal Norge lykkes i fremtiden, må denne delen av økonomien blomstre.
Høyre vil at det skal bli lettere for gründere å få tilgang på kapital og relevant informasjon i oppstartsfasen. Vi øker bevilgningene til etablerertilskudd og vi styrker såkornordningene og Innovasjon Norges innovasjonslåneordninger. Samtidig vil vi i perioden 2013 – 2017 redusere formuesskatten betydelig gjennom å øke bunnfradraget til 20-25 millioner og halvere satsen til 0,5 pst. Det gjør at 99 pst av de mellom 600 000 og 700 000 nordmenn som i dag betaler skatten slipper. Dette er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter og gründere, fordi kombinasjonen av lang inkubasjonstid, formuesskatt og negativ kontantstrøm gjør risikoen ved innovasjon og knoppskyting for stor for mange. Vi må ha et skattesystem som gjør det mulig å satse – og feile. Grensesprengende ideer tar ofte tid å utvikle, og for hver gode ide som blir til vil det alltid være mange ideer som mislykkes.
Verdiene som skapes i norsk næringsliv, er med på å bestemme nivået på landets velferd. Innovasjon er også uunnværlig for å kunne kompensere for de høye lønnskostnadene i det norske arbeidsmarkedet. Derfor er det avgjørende at forholdene legges til rette slik at både gründere og bedrifter kan skape størst mulige verdier. Mye av innovasjonen i Norge foregår i de store selskapene, eller i miljøer som springer ut av de store selskapene. Høyre vil derfor utvide SkatteFunn-ordningen for å sikre at det lønner seg for de store selskapene å drive med innovasjon og teknologiutvikling. I tillegg vil vi satse langt sterkere på utvikling og implementering av miljøteknologi, som både kan bidra til å redusere utslippene og styrke konkurranseevnen og innovasjonsevnen i norske industribedrifter.
Skal innovasjon vokse nedenfra, må man ha et helhetlig blikk på innovasjon. Gründerskap må oppmuntres tidlig, og skolen er vesentlig. Det er derfor Høyre i Oslo utvikler flere skoler i nært samarbeid med næringsliv og akademia. Oslo Cancer Cluster Innovation park er et slikt prosjekt. Her skal Ullern videregående få lokaler vegg i vegg med forskning, næringsliv og sykehus. Dette gir skolen mulighet til å utnytte tilgangen til kunnskap og kompetanse på en måte som er unik i både norsk og internasjonal sammenheng. Nyåpnede Kuben yrkesarena er et annet godt eksempel, med tett samarbeid med næringslivet og tilgang på ekstern kompetanse. Innovasjon er ikke bare akademisk; på Kuben vil for eksempel mekanikerelevene samarbeide med Toyota, et av de mest innovative bilselskapene i verden. Høyre legger også opp til at entreprenørskap skal være en del av utdanningsløpet også innenfor de tradisjonelle offentlige omsorgsyrkene.
Etter 7 år med rødgrønn regjering ble det tilslutt tilsatt en «forenklingssjef» i Nærings- og handelsdepartementet. Målet var ifølge Finansavisen å spare inn ti milliarder innen utgangen av 2014. Nærings- og Handelsdepartementet anslår selv at bedriftenes samlede administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av offentlige krav og regler beløper seg til rundt 60 milliarder kroner årlig. Det er derfor Høyre legger opp til en årlig melding om status for forenklingsarbeidet og vil trekke næringsdrivende inn i arbeidet med å forenkle offentlig sektor. Med Høyre i regjering får Norge en innovasjonspolitikk for fremtiden.
Dette innlegget stod på trykk i Finansavisen 6. 09.13
Foto: colourbox.com
