Jeg har sett norske jenter torturert med chili og tørkede erter

Det er på tide å ta av skylappene nå.

I mitt virke som lege, rettsmedisiner og tidligere barneombud har jeg sett alt for mange jenter og kvinner slått sønder og sammen der de skal være trygge.

Hver dag utsettes hundrevis av kvinner for voldtekt i det stille.

Noen av dem har kommet til meg for undersøkelse av underlivet, bleke, blødende, med blåmerker og tårer på kinnene.

Jeg har selv sett hvordan unge jenter har blitt utsatt for smertefull tortur som ikke etterlater synlige skader.

Timer tilbrakt med knærne på tørkede erter og tvunget til å spise store mengder rå chili.

Eller kvinnen som ligger stille og blek på det kalde stålbordet.

Etter det siste sparket i hodet fra samboeren skal hun aldri reise seg igjen.

Nylig kom nok en rapport fra Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Nesten en av fire kvinner har blitt utsatt for voldtekt. En av ti kvinner opplever partnervold i løpet av livet.

Et av fem barn utsettes for vold i nære relasjoner. Over 20 000 kvinner oppsøker krisesentrene årlig.

Overskriftene var store, en dag eller to.

Så ble det stille, bortsett fra en debatt om mulige metodesvakheter i selve undersøkelsen.

Om nesten en av fire kvinner har blitt usatt for voldtekt, eller om det statistisk riktige tallet er «bare» en av fem, seks eller sju er kanskje den minst interessante diskusjonen jeg kan tenke meg.

Poenget er at altfor mange kvinner blir utsatt for voldtekt. Hvorfor evner vi ikke å ta inn over oss epidemien av vold mot kvinner og barn?

Den ødelegger tusenvis av liv, den tar liv!

Konsekvensene er livsvarige psykiske og fysiske helseproblemer, sykemeldinger, uførhet, skolefrafall, rus og en årlig regning for staten på over 90 milliarder kroner.

Jenter som deg og meg

Du kan ta for gitt at en av venninnene dine eller en du jobber sammen med har blitt utsatt for voldtekt.

Men hun har aldri turt å fortelle.

På grunn av stigma, skam og en redsel for å ikke bli trodd.

Hun har ikke oppsøkt helsehjelp og ikke fått hjelp til å bearbeide det hun har blitt utsatt for.

Mest sannsynlig utsettes en jente eller gutt i klassen til barnet ditt for slag og spark hjemme når skoledagen er over.

Vold mot kvinner hindrer likestilling

Voldsepidemien er dessverre global.

Den er større og mer dødelig enn bølgen av korona.

Det finnes ingen vaksine.

Å holde seg hjemme hjelper ikke, for det er der volden skjer.

Hvert år utsettes en tredjedel av verdens kvinner for vold, seksuelle overgrep og drap.

Det skjer både i hjemmet der de skal være trygge, på skolen der de skal lære, og det brukes som politisk våpen av brutale, kvinneundertrykkende regimer som Iran og Afghanistan.

Vold mot kvinner er ifølge FNs generalsekretær et av vår tids største brudd mot menneskerettighetene.

Vold mot kvinner er en av de største barrierene mot likestilling, utvikling og fred.

Landets politikere har sviktet

Vold mot kvinner må stoppe nå! Og det er vår plikt å stå sammen for å stoppe det.

Vi har ikke tatt inn over oss at vold mot kvinner og barn er det største folkehelseproblemet vi har, og en av våre aller største likestillingsutfordringer.

Vi må slutte å behandle vold som et justisproblem når det først og fremt er et helseproblem.

Vi må styrke forebyggende tjenester i kommunen som helsestasjon, skolehelsetjeneste og barnevern for å fange opp kvinner og barn i risikosonen.

Skolen må lære barn og unge om grensesetting og eierskap til egen kropp.

Vi skal ha tilgjengelige krisesentre, et politi som prioriterer vold i nære relasjoner og et godt medisinsk behandlingstilbud til dem som allerede er utsatt.

Vold mot kvinner skyldes i stor grad ulikhet i maktforhold mellom kjønnene, og for å bekjempe volden må vi fortsette å kjempe for likestilling.

Vi må bidra til å styrke kvinners deltagelse i samfunnet globalt.

Norske myndigheter og organisasjoner må fremme likestilling både gjennom nødhjelp for å redde liv, og gjennom langsiktig bistand for å endre holdninger.

På tide å ta den viktige praten

Det aller viktigste kan vi gjøre både du og jeg. Vi må ta praten med barna våre.

Lære sønnene våre at det aldri er greit å ha sex med en jente hvis du ikke er hundre prosent sikker på at hun vil.

Mange unge gutter mangler kunnskap om hvor grensene går.

Vi må snakke med døtrene våre om hvordan de kan passe på seg selv og sette grenser, selv om det aldri er jenters eget ansvar når de utsettes for seksuelle overgrep.

Hvis hun tør å fortelle kan hun også få hjelp.

Som foreldre må vi gå foran som gode forbilder.

Hvert eneste klaps, risting eller slag påfører barna våre skader og øker risikoen for at de selv kan bli en voldsutøver som voksen.

Hvis du selv er blitt utsatt, nylig eller for femti år siden. Husk at det aldri er for sent å be om hjelp.

Du er ikke alene.

Og at det aldri er din skyld!

Ta kontakt med fastlege, helsestasjon, helsesykepleier eller krisesenter.

Det finnes også mange hjelpetelefoner der du kan snakke med noen anonymt.

Livet blir kanskje aldri det samme igjen, men det kan bli mye bedre hvis du får den hjelpen du fortjener.