Kasteballen som landet rett sted

I dag legges grunnsteinen ned for nye Deichmanske hovedbibliotek, og om få år står kulturbydelen Bjørvika ferdig. Men selv om fremtiden nå ser lys ut for biblioteket, har veien hit vært kronglete.

Det har lenge vært et bredt politisk ønske i Oslo om å oppgradere eller flytte hovedbiblioteket. Hvert tiår har hatt sine forsøk på løsninger.

Oppusset bygg på Hammersborg, nybygg på Byporten-tomten, Folketeateret på Youngstorget, Galleri Oslo, Kreditkassens gamle bygg på Stortorget, Tøyen, Postgirobygget og Vestbanen.

Stramme budsjetter, juridiske floker og skjøre politiske flertall har gjort prosessen vanskelig.

Bjørvika

Det var først i 2008-gjennombruddet kom, da byrådsleder Erling Lae (H) fikk med seg kulturminister Trond Giske (Ap) på en avtale som gjorde at stat og kommune byttet utbyggingstomter.

Det la til rette for biblioteket i Bjørvika og statens bygging av Nasjonalmuseet på Vestbane-tomten.

Høyre tviholdt deretter gjennom mange år med krevende budsjettforhandlinger på at nye Deichman skulle bygges i Bjørvika.

Utleie av bygget

Likevel holdt det på å gå galt på oppløpssiden. På tross av at Arbeiderpartiet ved tidligere korsveier hadde støttet prosjektet – sådde byrådsleder Raymond Johansen rett etter valget i 2015 tvil om hvorvidt det nye byrådet ville gjennomføre byggingen av det nye biblioteket.

Deretter foreslo Ap-byrådet at hele 40 % av bygget skulle leies ut. Dersom det hadde fått gjennomslag ville nesten halvparten av Deichman-arealet blitt brukt til andre formål. Arealet hadde ikke blitt særlig større enn det allerede er på Hammersborg.

Det er åpenbart at det ville gitt oss et helt annet og dårligere bibliotek enn det som var planlagt. Til slutt vedtok bystyret med venstresidens stemmer at 20 % av bibliotekets areal skal leies ut.

Høyre stemte mot fordi dette vil svekke viktige biblioteksfunksjoner.

Navigering i informasjonsmyldret

Høyre mener nemlig bibliotekets samfunnsoppdrag er like relevant i dag som det var den gangen Carl Deichman la grunnlaget for Norges første folkebibliotek i 1785.

I vår tid er det ikke mangel på informasjon som er hovedutfordringen folkebiblioteket kan hjelpe oss med, men evnen til å navigere i informasjonsmyldret, mellom det nyttige og unyttige og mellom fakta og løgn.

Hovedbiblioteket vil bli Europas mest fremtidsrettede bibliotek både som formidler av litteratur og veileder i den digitale kunnskapsallmenningen. Nye Deichman blir samtidig en åpen og inkluderende møteplass for alle, på tvers av alder, bakgrunn og interesser.

Over to millioner mennesker vil finne veien dit hvert eneste år, og bidra til å skape liv og publikumsaktivitet i den nye bydelen Bjørvika.

Nye Deichman blir samtidig en åpen og inkluderende møteplass for alle, på tvers av alder, bakgrunn og interesser.

Grønn fjordby

Det har altså ikke vært selvsagt at Oslos nye hovedbibliotek skulle bygges og at det skulle skje i Bjørvika.  Det har heller ikke vært selvsagt at Bjørvika i det hele tatt skulle få utvikle seg til en åpen og inkluderende kulturbydel.

Høyre har gjennom flere tiår arbeidet for visjonen om hovedstaden som en urban, fremtidsrettet og grønn fjordby. Nå ser vi fjordbyen vokser frem, fra Filipstad i vest til Kongshavn i øst, med et nav av kulturelle institusjoner i Bjørvika i midten.

Høyre har gjennom flere tiår arbeidet for visjonen om hovedstaden som en urban, fremtidsrettet og grønn fjordby.

Der har Barcode reist seg til å bli et symbol på Oslo som en moderne og pulserende hovedstad. Havnepromenaden og rensingen av havnebassenget har gitt innbyggerne ny tilgang til fjorden.

Operaen er allerede et kjært landemerke som byr på de store festforestillingene, det nye Munch-museet sikrer at mer av Edvard Munchs kunst snart kan sees av flere, mens Deichman blir den kulturelle møteplassen som hele Oslos befolkning kan nyte godt av.

Denne kronikken er skrevet av Eirik Lae Solberg, Høyres gruppeleder i bystyret og Saida Begum, Høyres fraksjonsleder i kultur og utdanningskomiteen.