Kommer det noen gang til å bli akkurat som før?

Siri Helene Hauge i Sagene Høyre er overlege ved Folkehelseinstituttet, der hun jobber dag og natt for å rådgi helsevesenet, befolkningen og politikerne om koronaviruset.  Jeg tror mange endringer ville ha kommet før eller senere, men pandemien har gjort at endringene har skjedd mye raskere, for eksempel har jo digitaliseringen skutt fart, sier hun.

Av Steinar Wulfsberg-Gamre.

Helse og omsorg - Siri Helene Hauge. Foto: Hans Magnus Borge

Siri Helene Hauge. Foto: Hans Magnus Borge

Hva det er du jobber med på Folkehelseinstituttet?

Siden jeg ble ansatt på FHI i 2007 har jeg jobbet med alle mulige problemstillinger rundt smittevern. Vaksiner, utbrudd, beredskap, overvåking, resistens og rådgivning om smittsomme sykdommer er hovedoppgavene. Jeg har i mange år jobbet mye med influensa, influensavaksine og pandemiberedskap. I tiden på FHI har jeg spesialisert meg i samfunnsmedisin, i tillegg til å ta en europeisk utdanning som feltepidemiolog. Jeg jobbet ett år ved hovedkontoret i WHO i Geneve, der jeg også jobbet med influensatematikken, og jeg deltar i Røde Kors’ beredskapsstyrke i nødhjelpsoperasjoner når det er utbrudd av smittsomme sykdommer.

Hvordan har de siste månedene vært for deg?

Siden månedsskiftet januar-februar har jeg stort sett kontinuerlig jobbet med håndteringen av utbruddet av koronavirus. Det har vært jobbing dag og natt og et ekstremt arbeidspress på alle for å rådgi helsevesenet, befolkningen og politikerne. Vi har satt opp nye overvåkingssystemer og involvert folk fra hele FHI til å bidra inn i utbruddshåndteringen. Det har vært krevende, lærerikt, slitsom, interessant og givende arbeid, men jeg skulle selvsagt helst vært foruten pandemien.

Du er overlege med smittevern som fagfelt, tror du vi kommer til å oppleve flere pandemier som dette i årene som kommer?

Vi kommer garantert til å oppleve flere pandemier, men forhåpentligvis ikke pandemier som krever like drastiske tiltak som denne. Men vi må være forberedt på nye utbrudd, enten det er influensapandemier eller andre sykdommer som spres. Forhåpentligvis vil denne pandemien gjøres oss bedre rustet til å møte nye, tilsvarende utbrudd.

Du har vært en del i media i denne tiden, hvordan har det vært?

Det har vært et enormt mediatrykk, noe vi er vant til ved smittevernhendelser, men dette utbruddet har selvsagt ikke noe sidestykke i mediedekning. Jeg synes i all hovedsak at media har vært nøkterne og bevisste på å ikke skremme folk. Håndtering av media er en fulltidsjobb, så vi er mange som deler på å svare ut henvendelser. Nå har mange av journalistene lest seg opp såpass mye at de snart ikke trenger å spørre oss lengre, og spørsmålene vi får kan være veldig kompliserte. Jeg tar min økt i media, men forsøker å unngå morgensendingene, siden jeg er et notorisk b-menneske.

Er det noe som har vært ekstra spennende eller lærerikt?

Alt! En tilsvarende situasjon har jeg aldri vært i, selvsagt. Mye av håndteringen av dette utbruddet likner andre utbrudd, men dimensjonene og tiltakene er historiske. Vi har et utrolig godt arbeidsmiljø på FHI, og vi var akkurat omorganisert da dette skjedde, og hendelsen har gjort at vi har blitt godt sammensveiset i ny organisasjon.

Er det noe du tror kommer til å være annerledes i samfunnet etter denne pandemien?

Kommer vi noen gang til å bli akkurat som før? Neppe. Mye er jo allerede forandret, for eksempel har digitaliseringen skutt fart. Jeg tror mange endringer ville ha kommet før eller senere, men pandemien har gjort at endringene har skjedd mye raskere. Men det er vanskelig å forutsi hvordan vi vil omgås hverandre fremover. Jeg tror (og håper) at hygienetiltakene som å vaske hendene og unngå å hoste på andre har gitt varig endringer hos folk. Og det vil nok være høyere terskel for å dra med fly på dagsmøte til andre deler av landet, når vi vet hvor greit det går med virtuelle møter.

Er det noe av erfaringene du har fått de siste ukene du kan bruke i dine verv som lokalpolitiker?

Noen må alltid tenke på dem som ikke roper høyt. De enslige, de eldre, de med funksjonsnedsettelser, rusmisbrukerne. De står sist i køen og rammes hardt hvis ingen husker på dem.

Til sist det alle lurer på; Når kommer vi til å være tilbake i tilnærmet normalt gjenge igjen i Oslo?

Det lurer jeg også på! Jeg håper virkelig at sommeren vil øke aksjonsradiusen til oss alle, slik at vi i det minste kan reise rundt i landet på en ferie. Jeg gleder meg til å komme meg på treningssenteret igjen og å kunne gå ut en tur på restaurant. Jeg sparer overtidspengene mine til å bruke på Oslos butikker og cafeer når de åpner igjen.