Krever rask ID-avklaring

På ti år har tallet på utenlandske fanger i norske fengsler tredoblet seg. Innreisekriminalitet blir et stadig større problem i Norge, og det er i storbyene problemene er størst. Klargjøring av identitet er derfor blitt en hodepine for politiet, som fremdeles sliter med rutiner og dataløsninger fra det forrige årtusen.

– Mens tenåringene våre daglig utveksler bilder, video og tekst, sendes sykehusjournaler med taxi og per fax. Mens studenter kommuniserer problemfritt og arbeider simultant på gratistjenester fra Google, må politimenn daglig ringe opp operasjonssentralen hver eneste gang de skal sjekke registreringsnummeret på en bil. Og det er ikke alltid operasjonssentralen har kapasitet til å svare, sier stortingsrepresentant Michael Tetzschner.

Grensekontroll på Oslo S

Oslo har helt særlige problemer som følger av å være storby, og det er også her vi finner landets alvorligste kriminalitet. Oslo S er første stoppested for mange som kommer til landet utelukkende for å drive kriminalitet. Der man tidligere hadde grensekontroll ved Svinesund, forsøker Oslo-politiet å ha et visst overblikk med de tusener av tilreisende som daglig ankommer jernbanestasjonen.

Teknologien finnes, det er bare å ta den i bruk.

EØS har gitt oss fri flyt av varer og arbeidskraft i Europa, men for å trekke ut fordelene av denne friheten, må det føres en aktiv politikk mot organisert, internasjonal kriminalitet. Schengenavtalen gir oss inngang i europeisk politisamarbeid og utvikling av informasjon gjennom Schengen Information System (SIS). Schengenlandene har en felles ytre grense, og foreløpig må vi – som resten av EU- konstatere at Romania og Bulgaria ikke er klare for å tiltre Schengen.

– Det er også på høy tid at politiet utstyres med det siste innen teknologiske hjelpemidler, sier Tetzschner. Det er mye prisverdig arbeid som nå er i gang i Politiets Merverdiprosjekt, men det har tatt for lang tid, sier han. Vi kan ikke sitte passive og se på denne utviklingen. Teknologien finnes tross alt – det er bare å ta den i bruk, sier han.

Biometriske data

Det danske Rigspolitiet har nylig signert en avtale med en leverandør av mobile enheter, som raskt, og på stedet, avleser en persons fingeravtrykk. I løpet av minutter sjekkes fingeravtrykket opp mot den felles databasen i SIS, som inneholder biometriske data om personer som er ettersøkt eller savnet i Europa.

– Skal vi kunne avklare at folk er i Norge på et lovlig grunnlag, og skal vi motvirke menneskehandelen, er vi avhengige av å enkelt kunne avklare personers identitet, sier Tetzschner. – Og ikke minst vil en slik løsning medføre at uskyldige mennesker slipper å måtte bli med til politistasjonen for en sjekk. Det er en stor belastning for både det enkelte individ og for samfunnet å ikke kunne få avklart identitet. Modernisering av politiets utstyr vil spare alle parter for frustrasjon og tapt tid og penger, sier han.

Falske identiteter

Nasjonalt ID-senter (et ekspertorgan underlagt Politidirektoratet) anbefaler i sin rapport “Biometri og identitet” et pilotprosjekt der man prøver ut håndholdte mobile enheter som kan brukes til å kontrollere biometri i operativ tjeneste i politiet. Senteret anbefaler også større bruk av biometri i arbeidet for å klargjøre identitet i saker som dreier seg om oppholdstillatelse og nyregistreringer i Folkeregisteret. Folkeregisteret har de siste årene registrert 200 000 nye personer årlig med opphold i Norge. Bare 60 000 av disse er født i Norge, 80 000 har innvandret til landet og i tillegg har 80 000 personer fått midlertidig opphold i landet.

5 millioner mennesker har personnummer i Norge, men i tillegg har 1,25 millioner mennesker et såkalt D-nummer. Det innebærer at de har, eller har hatt, midlertidig tilknytning til landet.

– Det har vært altfor lett å skaffe seg et ID-nummer på falskt grunnlag, sier Tetzschner. – Faren for svindel er for høy – vi ser idag domfellelser av personer som har hatt både fire og fem identiteter. I Stortinget har Høyre presisert at det ikke kan gis norsk statsborgerskap på basis av uavklart identitet. Globaliseringen har gitt oss større goder enn ulemper. Likevel er det nødvendig å treffe kompenserende tiltak der uønsket aktivitet overskrider grensene.

Misforstått personvern

Tetzschner var medlem i den regjerings-oppnevnte Personvernkommisjonen, som særskilt tok for seg den sårbare stillingen personvern har i møte med den teknologiske utviklingen.

Det finnes flere dataregistre i Schengen, og i tillegg til fingeravtrykk registreres også passfoto i passregistre. Datatilsynet i Norge trakk i fjor tilbake politiets tillatelse til å bruke passregistre i etterforskning, noe Tetzschner mener må omgjøres.

– Det er misforstått personvern å ikke la politiet kunne hente ut bilder fra passregisteret til bruk for å spore opp kriminelle og etterlyste personer. Denne informasjonen brukes derfor ikke utenfor hensikten, tvert imot brukes de for å realisere selve hensynet bak passopplysninger, understreker Tetzschner.

Visste du at…

• Norge har Nordens høyeste andel utenlandske fanger?
• Den norske andelen også er høyere enn i Tyskland, England og Wales?
• 1 av 3 innsatte i landets fengsler har ikke norsk pass?
• I Oslo fengsel er 7 av 10 innsatte fra andre land enn Norge?